Gjenbrukbare løsninger er tekniske komponenter, applikasjoner som leverer funksjonalitet eller dataprodukter og dekker behov på tvers av eller innenfor sektorer, og/eller forvaltningsnivå. Tekniske løsninger som utvikles én gang og brukes av mange. Fellesløsninger er byggeklosser som kan brukes i utviklingen av offentlige digitale tjenester. Noen er obligatoriske å bruke, andre er anbefalte - både for statlige virksomheter og for kommunal sektor. Fellesløsning til forretningstjenester, som er forretningsaktivitet med et spesifisert resultat og som støtter et spesifikt forretningsmål. Den er brukersentert og representerer funksjonalitet som leverer verdi til en ekstern bruker. Brukerorienterte eller funksjonelle tjenester som leverer verdi, ofte på tvers av løsninger. Merk: Selv om en tjeneste bruker teknologi, er selve "tjenesten" (f.eks. eSignering eller Autentisering) det funksjonelle resultatet av en prosess rettet mot en bruker Strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter (gammel - bør ha en felles beskrivelse av felles-"løsninger" i stedet) https://www.digdir.no/media/395/download https://www.regjeringen.no/contentassets/fe3e34b866034b82b9c623c5cec39823/no/pdfs/stm201520160027000dddpdfs.pdf Fellesløsning vs. felles løsning: * Forskjellen er institusjonell. * Fellesløsning: referer til nasjonale fellesløsninger, som er spesifikk tekniske komponenter som skal kunne brukes av svært mange i offentlig sektor for å løse generiske behov. * Felles løsning: Gjenbrukbar løsnning som kan benyttes av flere og med formåk om samarbeid og stordriftsfordeler, men uten nødvendigvis å ha status som en nasjonal komponent i økosystemet. * Fellestjeneste: Den forretningsmessige eller tekniske funksjonaliteten som tilbys. Sluttbrukertjenester: Det innbyggeren eller næringslivet opplever (f.eks. "Søke om barnehageplass" eller "Levere skattemelding"). Støttetjenester: Tekniske tjenester som ikke er synlige for sluttbrukeren, men som er nødvendige for at systemene skal snakke sammen (f.eks. gjennom et API) De nasjonale felleskomponentene, slik de er definert i Digital agenda: – Har en statlig virksomhet som forvaltningsansvarlig. – Dekker behov på tvers av mange sektorer og/eller forvaltningsnivå. – Vil være sentrale komponenter i en rekke digitale tjenester. – Er av stor samfunnsøkonomisk betydning som felles mulighetsrom for digital tjenesteutvikling og gevinstrealisering i virksomhetene. Ressurs (med hva): Ressursene er de konkrete byggeklossene som realiserer ønskede kapabiliteter, og løser konkrete behov. En ressurs er noe vi har (byggeklossene) som løser et konkret behov eller krav til funksjonalitet, og som bidrar til å realisere en eller flere kapabiliteter. Mrk: Ved måling av ressurser så kan vi måle hver enkelt ressurs iht POTI-laget den tilhører. Ressursene er ulike typer (POTI), og må derfor måles med ulike kriterier Mrk: * En generisk kategorisering med få kategorier, men som knyttes til kapabilitetene for ytterligere kategorisering Måling av Teknologi (Applikasjoner/Systemer): * Teknisk tilstand (Technical Fit): Er koden sunn? Er det teknisk gjeld? Er leverandøren stabil? * Forretningsverdi (Functional Fit): Støtter den prosessen godt nok? Er brukerne fornøyde? Technical_Fit (Score 1–5): Hvor moderne/stabil er teknologien? Functional_Fit (Score 1–5): Hvor godt dekker den behovet? Lifecycle_Status: (F.eks. "Live", "Phasing Out", "End of Life"). Måling av Folk (Kompetanse/Kapasitet) POTI-rammeverket, som står for Prosesser, Organisasjon, Teknologi og Informasjon, er en modell som brukes innen virksomhetsarkitektur for å analysere og beskrive de sentrale elementene i en organisasjon. Rammeverket sikrer en helhetlig tilnærming til endring og utvikling ved å belyse hvordan disse fire områdene henger sammen og påvirker hverandre. POTI fungerer som et analytisk verktøy for å forstå både nåværende tilstand ("as-is") og en ønsket fremtidig tilstand ("to-be") i en virksomhet. Ved å systematisk gå gjennom hvert av de fire elementene, kan arkitekter og beslutningstakre identifisere styrker, svakheter og forbedringsområder. Dette er spesielt nyttig i forbindelse med digital transformasjon, omorganiseringer eller implementering av nye teknologiske løsninger. * Prosess * Organisasjon/Mennesker * Teknologi * Informasjon De fire pilarene i POTI * Prosesser: Dette omfatter arbeidsflyter og prosedyrer som virksomheten benytter for å levere verdi. Analyse av prosesser ser på hvordan oppgaver utføres, rekkefølgen på aktiviteter, og hvordan man kan optimalisere disse for økt effektivitet og kvalitet. * Organisasjon: Dette elementet fokuserer på menneskene og strukturen i virksomheten. Det inkluderer roller, ansvar, kompetanse, organisasjonskart og kultur. En analyse vil se på om organisasjonen er rigget for å støtte prosessene og strategiske mål. * Teknologi: Her ser man på IT-systemer, applikasjoner, infrastruktur og andre teknologiske verktøy som understøtter prosessene. Vurderingen går på om teknologien er formålstjenlig, moderne, sikker og godt integrert. * Informasjon: Dette dekker data og informasjon som virksomheten produserer, bruker og forvalter. Analyse av informasjonsaspektet ser på datakvalitet, tilgjengelighet, sikkerhet og hvordan informasjon flyter mellom prosesser og systemer. Målet er å sikre at man er rigget for å gjennomføre strategien effektivt. ### Teknologi (Technology) Teknologi er en kritisk muliggjører for ytelse og innovasjon. I denne dimensjonen vurderes: * Hvilke verktøy og systemer er i bruk? * Er de integrerte, brukervennlige og skalerbare? * Hvor godt støtter de automatisering, samarbeid eller datadrevne beslutninger? Evaluering av teknologi bidrar til å avdekke muligheter for digital transformasjon og konkurransefortrinn. ### Informasjon (Information) Dette fokuserer på kvaliteten, flyten og bruken av data: * Er informasjonen nøyaktig og tilgjengelig? * Orden i eget hus (se på modenhetsmodellen?) * Hvordan deles og analyseres data på tvers? * Datakvalitet * Felles datakatalog registrert? ## Hvorfor bruke POTI-analyse? POTI er spesielt nyttig når en organisasjon: * Planlegger en transformasjon eller omstrukturering. * Tar i bruk nye teknologier eller systemer. * Utvider eller skalerer driften. * Søker større effektivitet eller virkning. Ved å bruke dette rammeverket kan selskaper utvikle et veikart for «nåsituasjon vs. fremtidig situasjon» og prioritere viktige tiltak for å lukke gap. Ressurser som setter regler eller gir retning. Dette kan være: Standarder, veiledere, referansearkitekturer, metodikk Normeringsgrad kan være knyttet til disse virkemidlene. Organiserte nettverk og styringsorganer for både dialog og strategisk samarbeid og samordning. Eksempler: * Samstyringsstruktur i kommunal sektor * Skate * ASR (Arkitektur- og standardiseringsrådet) * Faglig arena for datadeling og informasjonsforvaltning * Datalandsbyen * Offentlig PAAS - Slack for alle i offentlig sektor Dette er økonomiske og juridiske virkemidler som muliggjør gjennomføring. Rammer og virkemidler kan være ressurser som er * Finansielle * Regulative En kapabilitet beskriver "hva" en eller flere aktører må kunne gjøre for å skape verdi, uavhengig av hvordan det gjøres. Dette er den forretningsmessige evnen til å oppnå et mål. En kapabilitet er en grunnleggende funksjonell evne i det digitale økosystemet. Den beskriver hva som må være på plass for å oppnå felles nasjonale mål, uavhengig av organisatoriske grenser og tekniske løsninger. Kapabiliteter er typisk uttrykt med generelle termer og på høyt nivå. For at en kapabilitet skal nås kreves evner i form av ferdigheter gjennom en kombinasjon av ulike ressurser. Prosesser, Organisasjon/mennesker, Teknologi, Informasjon (POTI). Kapabiliteter og grad av måloppnåelse - målverdi - dagens verdi = Finner Gap og modenhet En kapabilitet kan realisere både mål og prinsipper, altså beskrive hvordan organisasjonen faktisk implementerer, oppfyller eller tolker hensikten bak prinsippet i praksis. Modenhetsmodell, som CMMI (Capability Maturity Model Integration): * Måling av kapabilitetsmodenhet (Capability Maturity) hjelper deg å prioritere hvor innsatsen bør settes inn ved å synliggjøre gapet mellom "hvor gode vi er" (As-Is) og "hvor gode vi må være" (To-Be). * Modenheten til en kapabilitet vurderes basert på tilstanden til de underliggende ressursene. Se også: De konkrete resultatene av å bruke kapabilitetene. Se på dybdeindikatorene fra nullpunktsmåling: https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/nullpunktmaling-digitaliseringsstrategien-fremtidens-digitale-norge/7416 F.eks: * https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/sorge-en-sikker-og-fremtidsrettet-digital-infrastruktur-kap-32/7429 * https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/forsterke-styring-og-samordning-i-offentlig-sektor-kap-31/7428 Hvordan vurdere modenhet? Gjør dette iht POTI People (Folk/Organisasjon): Har vi riktig kompetanse og nok hoder? Process (Prosess): Er rutinene dokumenterte og etterlevd? Technology (Teknologi): Har vi verktøystøtte som fungerer? Information (Informasjon): Er "innholdet" (dataene, kunnskapen, veiledningen) Togaf om Kapabilitetsplanlegging: https://pubs.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/chap28.html Dette er tiltak som realiserer eller gjør endringer på en eller flere kapabiliteter. Tiltakslisten (123) fra Digitaliseringsstrategien følges opp, i tillegg til andre relavante tiltak som bidrar til målene. Verdistrøm representerer en sekvens av aktiviteter som skaper et samlet resultat for en kunde, interessent eller sluttbruker. Nasjonal arkitektur skal være kunnskaps- og datadrevet, og skal inneholde informasjon som skal kunne gjenbrukes i ulike verdistrømmer. Den skal inneholde viktige kapabiliteter og rammer for samhandling i felles økosystem, og den skal inneholde oversikt over hvilke løsninger og ressurser som kan benyttes for å dekke behov. Det kan være ulike verdistrømmer for ulike brukergrupper og for ulike behov. * Operasjonelle verdistrømmer, der Nasjonal arkitektur inngår som en verktøykasse for daglige oppgaver. F.eks. tjenesteutvikling og produktutvikling. Målgruppe: Utførere, planleggere * Strategiske verdistrømmer, der Nasjonal arkitektur bidrar til at man tar valg for fremtiden Målgruppe: Beslutningstagere, planleggere Evne til å tolke og benytte veiledere i prosjekter og tiltak. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at veiledningsmateriell faktisk blir brukt til å forstå og anvende felles anbefalinger, prinsipper, standarder og beste praksis i egne prosjekter og tiltak. Den løser behovet for å omsette veiledning fra generell kunnskap til praktiske valg i tjenesteutvikling, arkitekturarbeid og digital samhandling. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Bruke veiledning til å forstå hvordan relevant regelverk, føringer og krav bør anvendes i konkrete prosjekter og tiltak. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Innarbeide bruk av veiledere i prosjektmetodikk, beslutningsprosesser, kvalitetssikring og gevinstarbeid, slik at anbefalingene faktisk påvirker gjennomføring. - **Semantisk (Middels vekt):** Tolke begreper, prinsipper, modeller og beskrivelser i veiledningsmateriellet likt, slik at prosjekter legger samme forståelse til grunn. - **Teknisk (Middels vekt):** Bruke tekniske veiledere, referansearkitekturer, standarder og samhandlingsmønstre som grunnlag for løsningsvalg, integrasjoner og teknisk utforming. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Anvendelse av veiledning bidrar til at prosjekter og tiltak bygger på samme kunnskapsgrunnlag og følger felles anbefalinger. Når veiledningsmateriell brukes aktivt i egne prosjekter, reduseres lokale avvik, ulik praksis og risikoen for løsninger som ikke passer inn i felles økosystem. Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved å gjøre det enklere for virksomheter å utvikle løsninger som følger felles prinsipper, standarder og samhandlingsmønstre. For sluttbrukeren gir dette mer konsistente og helhetlige digitale tjenester på tvers av virksomheter. Evne til å etablere, forvalte og styre en helhetlig nasjonal digital arkitektur som et felles, forpliktende rammeverk, for å sikre samhandling, gjenbruk og strategisk retning i et nasjonalt digitalt økosystem. ### Begrunnelse (Hvorfor) Uten felles arkitekturstyring risikerer offentlige virksomheter å utvikle løsninger, informasjonsmodeller, grensesnitt og tekniske komponenter som er optimalisert lokalt, men som ikke fungerer godt sammen nasjonalt. Dette gir fragmenterte brukeropplevelser, svakere datadeling, økt teknisk gjeld, høyere integrasjonskostnader og redusert evne til å realisere sammenhengende tjenester. Kapabiliteten skal sikre at sentrale aktører bygger på felles arkitekturprinsipper, referansearkitekturer, standarder, begreper og byggeklosser. Den gir grunnlag for å se nasjonale digitale ressurser i sammenheng, vurdere om de dekker nåværende og fremtidige behov, og prioritere forbedringer som styrker det samlede digitale økosystemet. Det er også behov for å opprettholde en helhetlig og kontinuerlig oversikt over de sentrale byggeklossene/løsningene, arkitekturproduktene og ressursene i det nasjonale digitale økosystemet. Den gir offentlig sektor et felles språk, felles rammer og felles beslutningsgrunnlag. Det gjør det enklere å avdekke avhengigheter, prioritere felles investeringer, unngå dobbeltutvikling og sikre at nye løsninger passer inn i det nasjonale digitale økosystemet. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Oppfølging av arkitekturkrav i Digitaliseringsrundskrivet. Forankring av felles arkitekturretningslinjer i tildelingsbrev og samarbeidsavtaler. Håndtering av regulatoriske pålegg knyttet til åpne standarder. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablering av nasjonale og tverrgående arkitekturråd. Definering av roller og ansvar for arkitekturstyring i store samhandlingstiltak. Å kunne evaluere nåværende modenhetsnivåer for kapabiliteter og bidra til prioritering av forbedringer. - **Semantisk (Høy vekt):** Forvaltning av felles metamodeller og standardiserte arkitekturbegreper. Sikring av at kapabilitetsmodeller, tjenestekataloger og referansemodeller tolkes likt av alle virksomheter. - **Teknisk (Høy vekt):** Praktisk bruk av felles repositorier og modelleringsverktøy (f.eks. ArchiMate). Teknisk oppfølging og etterlevelse av nasjonale referansearkitekturer for API-er, feilhåndtering og meldingsutveksling. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten sikrer at de digitale byggeklossene fra ulike virksomheter faktisk passer sammen. Dette gjør det vesentlig enklere å koble sammen uavhengige tjenester. Nasjonal arkitekturstyring bidrar til sammenhengende tjenester ved å sikre at virksomheter utvikler løsninger innenfor felles prinsipper, standarder, begreper, referansearkitekturer og byggeklosser. Kapabiliteten reduserer fragmentering, styrker gjenbruk og gjør det mulig å styre det nasjonale digitale økosystemet som en helhet. Evne til å på en sikker og entydig måte verifisere den digitale identiteten til brukere og systemer. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at digitale tjenester kan vite hvem eller hvilket system som forsøker å få tilgang. Den løser behovet for trygg innlogging, entydig verifisering av digital identitet og riktig sikkerhetsnivå i tjenester som inngår i felles økosystem. Autentisering skal samtidig være tilgjengelig og brukervennlig. Det innebærer å tilby sikre, tilgjengelige og moderne innloggingsmekanismer, for eksempel biometri, passordfrie løsninger, app og web, på ulike sikkerhetsnivåer. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at autentisering skjer i tråd med krav til eID, personvern, sikkerhet, sporbarhet og regelverk for digitale tillitstjenester. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å risikovurdere og tilpasse eID-nivået i samarbeid med tjenesteeiere, slik at terskelen for bruk ikke blir unødvendig høy. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre felles forståelse av begreper som digital identitet, autentiseringsnivå, eID-nivå, bruker, system, innloggingsmekanisme og tillitsnivå. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Tilby sikre, tilgjengelige og moderne innloggingsmekanismer på ulike sikkerhetsnivåer, med støtte for biometri, passordfrie løsninger, app og web, samt tekniske mekanismer for token, sesjonshåndtering, logging og integrasjon mot felles autentiseringstjenester. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Autentisering gjør det mulig å etablere tillit til hvem som bruker en digital tjeneste, enten det er en person, virksomhet eller et system. Når autentisering skjer på en sikker og standardisert måte, kan tjenester på tvers av virksomheter bygge på samme tillitsgrunnlag. Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved at brukeren kan bevege seg tryggere mellom tjenester uten unødvendige innloggingsbarrierer. For det felles økosystemet gir autentisering et nødvendig grunnlag for tilgangsstyring, tilgangskontroll, representasjon, sporbarhet og sikker datadeling. Evne til å gjenbruke data fra andre i egne tjenester og prosesser. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør at virksomheter ikke skal behøve å samle inn den samme informasjonen på nytt. Den løser problemet med dobbeltinnsamling, manuelle avklaringer og fragmenterte tjenesteløp ved å gjøre data fra andre aktører tilgjengelige for lovlig, sikker og effektiv gjenbruk i egne tjenester og prosesser. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare behandlingsgrunnlag, formål, tilgangsrettigheter og eventuelle krav til taushetsplikt, personvern og viderebruk før data fra andre tas i bruk. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablere rutiner for å identifisere databehov, inngå nødvendige avtaler med datatilbydere og innarbeide gjenbrukte data i egne arbeidsprosesser. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre at begreper, metadata, informasjonsmodeller og datakvalitet forstås likt, slik at data fra andre tolkes riktig i egen kontekst. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke grensesnitt basert på API, f.eks. REST, GraphQL eller andre klare, standardiserte og gjenbrukbare grensesnitt, med nødvendig autentisering, autorisering, logging og feilhåndtering. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør at data kan følge brukerens behov på tvers av virksomheter, i stedet for at brukeren selv må oppgi samme informasjon flere ganger. Når virksomheter kan bruke data fra andre på en kontrollert og standardisert måte, blir tjenestene mer sammenhengende, raskere og mer treffsikre. Dette styrker det felles økosystemet ved å øke gjenbruk av data, redusere dobbeltarbeid og gjøre det enklere å bygge tjenester på tvers av organisatoriske grenser. Evne til å systematisk bruke data som en strategisk ressurs for å skape innsikt, informere beslutninger og utvikle bedre, mer treffsikre og effektive tjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten skal sikre at forvaltningen systematisk bruker data som en strategisk ressurs i prosesser, beslutningstaking og tjenesteutvikling for å levere bedre og mer effektive tjenester til innbyggere og næringsliv. Den forutsetter åpenhet, deling av data og evne til å hente ut verdi fra data gjennom blant annet analyse, automatisering og bruk av kunstig intelligens. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Etisk og ansvarlig datautnyttelse krever at all bruk av data skjer på en sikker, lovlig og etisk forsvarlig måte som ivaretar personvern og rettssikkerhet. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Virksomhetene må etablere styring, kompetanse, prosesser og ansvar som gjør data til en aktiv del av beslutninger, tjenesteutvikling og forbedringsarbeid. - **Semantisk (Høy vekt):** Felles begreper, metadata, informasjonsmodeller og datakvalitet må sikre at data kan forstås og brukes riktig på tvers av virksomheter. - **Teknisk (Høy vekt):** Analyseplattformer, automatisering, KI-verktøy, datadeling og sikker teknisk infrastruktur må gjøre det mulig å hente ut verdi fra data i praksis. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør det mulig å bruke data til å forstå behov, forutse hendelser og utvikle mer treffsikre tjenester på tvers av virksomheter. Når data brukes systematisk og ansvarlig, kan offentlig sektor gå fra reaktiv saksbehandling til mer proaktive, personaliserte og effektive tjenesteløp. Dette styrker det felles økosystemet ved å gjøre data til et felles grunnlag for innsikt, prioritering, automatisering og kontinuerlig forbedring. Evne til å tilgjengeliggjøre og forvalte data som en nasjonal fellesressurs, slik at de kan oppdages, forstås og gjenbrukes på en sikker og standardisert måte. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at data kan behandles som en nasjonal fellesressurs, ikke bare som lokale informasjonsbeholdninger i enkeltvirksomheter. Den gjør det mulig å oppdage, forstå og gjenbruke data på en sikker og standardisert måte på tvers av virksomheter, sektorer og forvaltningsnivåer. Kapabiliteten omfatter også å organisere og styre data innenfor definerte tematiske domener. Dette sikrer helhetlig forvaltning og strategisk utvikling av dataressurser innenfor kritiske samfunnsområder. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Overordnede rettslige rammer må sikre at datakilder kan tilgjengeliggjøres og gjenbrukes innenfor krav til personvern, taushetsplikt, sikkerhet og lovlig viderebruk. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Felles styringsmodeller, domeneorganisering og tydelig dataansvar må sikre helhetlig forvaltning og strategisk utvikling av dataressurser. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Nasjonale metadata, begreper, informasjonsmodeller og kvalitetsbeskrivelser må gjøre datakildene finnbare, forståelige og vurderbare for gjenbruk. - **Teknisk (Høy vekt):** Standardiserte kataloger, API-er, tilgangsmekanismer og teknisk infrastruktur må gjøre datakilder tilgjengelige på en sikker, stabil og maskinlesbar måte. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Datakilder er et grunnlag for sammenhengende tjenester fordi de gjør relevante data tilgjengelige for gjenbruk på tvers av virksomheter. Når data kan oppdages, forstås og brukes sikkert fra autoritative eller godt forvaltede kilder, slipper brukeren å levere samme informasjon flere ganger. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gjøre data til en felles ressurs for tjenesteutvikling, analyse, automatisering og samhandling. Domeneorganisering gir bedre oversikt, ansvar og strategisk utvikling av data innenfor viktige samfunnsområder, og gjør det enklere å bygge tjenester som henger sammen på tvers av organisatoriske grenser. Evne til å sikre enhetlig og ansvarlig forvaltning av dataressurser gjennom felles rammeverk, klar ansvarsplassering og systematisk kvalitetsarbeid. ### Begrunnelse (Hvorfor) Datastyring er rammeverket av roller, ansvar, prosesser og standarder som sikrer effektiv og forsvarlig forvaltning av data som en strategisk ressurs gjennom hele livssyklusen. Kapabiliteten løser behovet for tydelig ansvar, felles praksis og systematisk kvalitetsarbeid, slik at data kan deles, forstås og brukes trygt på tvers av virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at data forvaltes i tråd med krav til personvern, taushetsplikt, arkivering, innsyn, behandlingsgrunnlag og ansvar for datadeling. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablere roller, ansvar, styringsprosesser og beslutningsstrukturer for dataeierskap, datakvalitet, tilgang, deling og livssyklusforvaltning. - **Semantisk (Høy vekt):** Forvalte felles begreper, metadata, kvalitetskrav, informasjonsmodeller og klassifikasjoner som sikrer at data forstås likt og kan gjenbrukes. - **Teknisk (Middels vekt):** Bruke kataloger, dataplattformer, tilgangsmekanismer, kvalitetsverktøy og sporbarhetsløsninger som støtter praktisk styring og kontroll av dataressurser. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Datastyring gir grunnlaget for at data kan brukes som en pålitelig ressurs i sammenhengende tjenester. Når ansvar, kvalitet, metadata og tilgang er avklart, kan virksomheter tryggere dele og gjenbruke data i tjenestekjeder. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gjøre data mer forutsigbare, etterprøvbare og gjenbrukbare. For sluttbrukeren betyr dette bedre datakvalitet, færre feil, mindre behov for gjentatt dokumentasjon og mer helhetlige tjenester på tvers av virksomheter. Evne til å sikkert, effektivt og standardisert utveksle data mellom aktører i økosystemet. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig for aktører i økosystemet å utveksle data på en sikker, effektiv og standardisert måte. Den fungerer som en strategisk paraply for deling, gjenbruk, integrasjon, meldingsutveksling, hendelsesdrevet samhandling og digital lommebok. Uten denne kapabiliteten blir tjenester avhengige av manuelle prosesser, særskilte punkt-til-punkt-integrasjoner og gjentatt innsamling av informasjon. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Overordnede rettslige rammer må sikre behandlingsgrunnlag, ansvar, tilgang og etterlevelse ved datautveksling mellom selvstendige aktører. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Felles samhandlingsmodeller, avtaler, roller og forvaltningsprosesser må sikre at aktørene kan dele og bruke data på en forutsigbar måte. - **Semantisk (Høy vekt):** Felles begreper, informasjonsmodeller, metadata og standardiserte beskrivelser må sikre at data forstås likt på tvers av virksomheter. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Standardiserte API-er, meldingsutveksling, hendelsesstrømmer, sikkerhetsmekanismer og felles infrastruktur må gjøre systemer i stand til å utveksle data kontrollert og skalerbart. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør at data kan flyte sikkert og strukturert mellom virksomheter i en tjenestekjede. Den reduserer behovet for at brukeren selv må hente, dokumentere eller formidle informasjon mellom offentlige aktører. Når datautveksling og integrasjon skjer etter felles rammer, blir det enklere å utvikle sammenhengende tjenester, gjenbruke eksisterende data og koble uavhengige løsninger sammen i et mer effektivt felles økosystem. Evne til å transformere rådata til meningsfull innsikt og bygge prediktive modeller. ### Begrunnelse (Hvorfor) KI er ikke bare en forlengelse av dataanalyse; det er en kapabilitet som muliggjør helt nye måter å jobbe på. Kapabiliteten gir bedre beslutningsgrunnlag ved å analysere komplekse datasett og avdekke innsikter og sammenhenger som er vanskelige for mennesker å oppdage. Dataanalyse og KI kan gi radikal effektivisering ved å automatisere kognitive oppgaver som tidligere krevde menneskelig vurdering. Dette kan frigjøre ressurser fra rutinemessig saksbehandling til mer komplekse og verdifulle oppgaver. Kapabiliteten muliggjør mer intelligente og treffsikre tjenester. KI-modeller kan vurdere et komplekst sett av variabler for å gi innbyggere og virksomheter skreddersydde råd eller proaktive tjenester som er mer treffsikre enn generelle regler. Kapabiliteten øker også innovasjonsevnen. Den kan brukes til å løse problemer som tidligere var vanskelige å håndtere, for eksempel analyse av medisinske bilder, overvåking av miljøendringer via satellittdata eller optimalisering av trafikkflyt i sanntid. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Etablere og følge strenge retningslinjer som sikrer at dataanalyse og KI-modeller er rettferdige, transparente, forklarbare og ikke-diskriminerende, og at bruken er i tråd med personvernregelverket. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Bygge kompetanse, rutiner og ansvar for utvikling, validering, bruk og oppfølging av analyser og prediktive modeller i konkrete tjeneste- og saksbehandlingsprosesser. - **Semantisk (Høy vekt):** Sikre at rådata, treningsdata, variabler, klassifikasjoner og resultater forstås riktig, slik at modeller og analyser bygger på korrekt betydning og kontekst. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Utvikle, trene og validere maskinlæringsmodeller for klassifisering, prediksjon og mønstergjenkjenning. Bruke KI-teknikker, særlig språkmodeller (NLP), til å tolke, sortere og hente ut informasjon fra ustrukturert tekst som søknader, høringsinnspill og e-poster. Etablere MLOps for produksjonssetting, overvåking og kontinuerlig forbedring av KI-modeller over tid. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Dataanalyse styrker sammenhengende tjenester ved å gjøre det mulig å bruke data på tvers til innsikt, prediksjon, automatisering og mer treffsikker oppfølging. Prediktive modeller kan forutse fremtidige hendelser, behov eller risiko, for eksempel hvilke innbyggere som har høyest risiko for å falle utenfor, eller hvor det oppstår vedlikeholdsbehov på infrastruktur. Kapabiliteten bidrar til et mer effektivt felles økosystem ved å gjøre data til et aktivt beslutningsgrunnlag for tjenesteutvikling, prioritering og styring. Når aktørene kan analysere felles datagrunnlag og bruke KI på en ansvarlig måte, blir det enklere å utvikle proaktive, personaliserte og mer helhetlige tjenester for innbyggere og næringsliv. Evne til å tilgjengeliggjøre egne data som veldokumenterte og sikre API-er, slik at andre aktører med lovlig grunnlag enkelt kan oppdage og gjenbruke dem. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig for andre aktører med lovlig grunnlag å oppdage, forstå og gjenbruke data i egne tjenester og prosesser. Den løser problemet med at verdifulle data forblir låst i enkeltvirksomheter, og legger til rette for at informasjon kan brukes på tvers uten unødvendige manuelle henvendelser, særskilte integrasjoner eller ny innsamling. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare behandlingsgrunnlag, formål, tilgangsrettigheter, taushetsplikt og vilkår for viderebruk før data gjøres tilgjengelig for andre. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablere rutiner for eierskap, forvaltning, publisering, kvalitetssikring og oppfølging av datatilbudet overfor konsumenter. - **Semantisk (Middels vekt):** Publisere og dokumentere dataene i Felles datakatalog, slik at de blir lette å finne, forstå og vurdere for gjenbruk. - **Teknisk (Høy vekt):** Etablere og forvalte sikre API-er etter nasjonale standarder, med robuste systemer for tilgangsstyring som sikrer at data kun deles med de som har lov til det, f.eks. via Maskinporten. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør at andre virksomheter kan bygge tjenester på data som allerede finnes, i stedet for å hente inn samme informasjon på nytt. Når data deles gjennom sikre, standardiserte og godt dokumenterte grensesnitt, kan tjenestekjeder kobles sammen på en mer forutsigbar måte. For sluttbrukeren betyr dette færre gjentakelser, mindre dokumentasjonsbyrde og mer sømløse tjenester på tvers av virksomheter. For økosystemet gir det økt gjenbruk, bedre datakvalitet og mer effektiv ressursutnyttelse. Evne til å forstå og ta i bruk EU-standarder i økosystemet ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at nasjonal arkitektur kan bygge på relevante europeiske standarder, spesifikasjoner og referansearkitekturer. Den løser behovet for at norske digitale tjenester kan samhandle bedre med europeiske løsninger, regelverk og dataområder, og at nasjonale valg ikke utvikles isolert fra europeisk digitaliseringspolitikk. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare hvilke EU-standarder, forordninger og harmoniserte krav som er relevante for norsk forvaltning og hvordan de skal innarbeides i nasjonale rammer. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere prosesser for å følge med på, vurdere, prioritere og ta i bruk relevante EU-standarder i nasjonale tiltak, veiledning og arkitekturstyring. - **Semantisk (Høy vekt):** Sikre at europeiske begreper, informasjonsmodeller, metadata og klassifikasjoner forstås og mappes riktig til norske begreper og nasjonale modeller. - **Teknisk (Høy vekt):** Ta i bruk tekniske spesifikasjoner, referansearkitekturer, API-standarder, sikkerhetskrav og interoperabilitetsprofiler fra EU der de er relevante for norske fellesløsninger og digital samhandling. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem EU-standarder bidrar til at norske digitale tjenester kan utvikles i samsvar med europeiske krav og samhandlingsmønstre. Når relevante standarder forstås og tas i bruk, blir det enklere å bygge løsninger som fungerer både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å redusere særnorske avvik, øke gjenbruk av europeiske spesifikasjoner og gjøre nasjonal arkitektur mer robust mot endringer i europeisk regelverk og teknologiutvikling. For sluttbrukeren kan dette gi mer sømløse tjenester når rettigheter, data og digitale løsninger må fungere på tvers av sektorer og landegrenser. Evne til å etablere, anvende og forvalte finansielle virkemidler for å styre digitalisering i tråd med nasjonale mål. ### Begrunnelse (Hvorfor) Tradisjonelle finansieringsmodeller følger i stor grad den enkelte virksomhets budsjettrammer. Dette skaper store utfordringer for tverrgående digitale tiltak. Ofte må én enkelt virksomhet ta hele utviklingskostnaden, mens gevinstene hentes ut av andre aktører eller av samfunnet som helhet. Det skal sikre langsiktige og forutsigbare økonomiske rammer for felles digital infrastruktur og tverrgående digitale tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Konkrete prosesser for søknad om statlig medfinansiering. Etablering av bindende avtaler om kostnadsdeling mellom samhandlende virksomheter. Utarbeidelse av forretningsmodeller og rutiner for tverrgående gevinstrealisering. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å redusere de økonomiske barrierene som ofte bremser tverrgående digitaliseringstiltak. Når finansiering av utvikling, drift, forvaltning og videreutvikling er avklart, får virksomhetene bedre forutsetninger for å samarbeide langsiktig og forpliktende. Finansielle virkemidler gjør det mulig å prioritere tiltak som gir størst samlet nytte, selv om gevinsten ikke realiseres hos den virksomheten som bærer kostnaden. Dette er særlig viktig for felles digital infrastruktur og tjenester som går på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og livshendelser. Kapabiliteten styrker også det felles digitale økosystemet ved å legge til rette for gjenbruk, samfinansiering og mer helhetlig porteføljestyring. Den bidrar til at kritiske byggeklosser og fellesløsninger ikke svekkes av lokale budsjettprioriteringer, men forvaltes som nasjonale ressurser med langsiktig verdi. For sluttbrukeren betyr dette mer stabile, helhetlige og sammenhengende tjenester, der tjenestekvaliteten i mindre grad påvirkes av interne budsjettgrenser og økonomiske ansvarsforhold i forvaltningen. Evne til å implementere og ta i bruk nasjonale standarder. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at virksomheter faktisk implementerer og tar i bruk nasjonale standarder i tjenester, løsninger, anskaffelser og samhandlingsprosesser. Den løser behovet for felles praksis som gjør at data, tjenester og tekniske grensesnitt fungerer sammen på tvers av offentlig sektor. Kapabiliteten inkluderer også EU-harmoniserte standarder som er vedtatt i norsk forvaltning. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Etterleve krav og føringer knyttet til nasjonale forvaltningsstandarder og EU-harmoniserte standarder som er vedtatt i norsk forvaltning. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å vurdere, innføre, følge opp og dokumentere bruk av relevante standarder i prosjekter, anskaffelser og forvaltning. - **Semantisk (Høy vekt):** Bruke standardiserte begreper, metadata, informasjonsmodeller og beskrivelser som sikrer lik forståelse av data og tjenester på tvers av virksomheter. - **Teknisk (Høy vekt):** Implementere standardiserte formater, protokoller, API-spesifikasjoner, sikkerhetsmekanismer og tekniske grensesnitt som gjør løsninger interoperable og gjenbrukbare. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Forvaltningsstandarder gjør det mulig å bygge tjenester og løsninger som følger samme regler, formater og samhandlingsmønstre. Når virksomheter implementerer og bruker de samme standardene, blir det enklere å dele data, koble systemer sammen og gjenbruke løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å redusere lokale avvik, særtilpasninger og kostbare integrasjoner. For sluttbrukeren betyr dette mer stabile og sammenhengende tjenester, der digitale løsninger fungerer bedre sammen uavhengig av hvilken virksomhet som leverer dem. Evne til å utvikle og benytte tjenester som kan brukes i nye sammenhenger på tvers av offentlig forvaltning og næringsliv. ### Begrunnelse (Hvorfor) Gjenbrukbare tjenester leverer forretningsmessig verdi ved å løse funksjonelle problemer som er felles for flere virksomheter. Det er en kritisk nyanse her: Et system kan være teknisk integrerbart (ha et API) uten å være gjenbrukbart, dersom forretningslogikken er for spesifikk eller låst til én kontekst. Kapabiliteten løser problemet med at virksomheter kaster bort ressurser på å duplisere og kode den samme forretningslogikken hver for seg i isolerte siloer. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Rutiner for å identifisere generiske forretningsbehov som deles av flere aktører i økosystemet. Etablering av felles forvaltningsmodeller og insentiver som oppmuntrer virksomheter til å gjenbruke andres tjenester fremfor å bygge egne. - **Semantisk (Middels vekt):** Omforente definisjoner av funksjonelle tjenester og forretningsregler i felles katalog. Standardisering av tjenestetaksonomier for å sikre lik forståelse av hva en delt tjeneste faktisk utfører. - **Teknisk (Middels vekt):** Utvikling av modulær forretningslogikk som er frikoblet fra spesifikke, proprietære fagsystemer. Anvendelse av arkitekturmønstre som sikrer at tjenestekomponenten enkelt kan plugges inn i helt nye sammenhenger. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Når virksomheter gjenbruker de samme funksjonelle tjenestene og forretningsreglene, harmoniseres prosessene i bakgrunnen automatisk. Dette gjør det langt enklere å sy sammen tverrgående tjenestekjeder for de prioriterte livshendelsene. For sluttbrukeren betyr dette en mer forutsigbar og gjenkjennelig digital reise, fordi forvaltningen opptrer med lik logikk og adferd uavhengig av hvilken etat brukeren samhandler med. Evne til å identifisere og formelt anerkjenne autoritative datakilder basert på en systematisk vurdering av deres verdi. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at økosystemet har felles, autoritative datakilder som kan legges til grunn for tjenester, prosesser og beslutninger på tvers av virksomheter. Den løser problemet med at ulike aktører bruker ulike kopier, tolkninger eller kvalitetsnivåer av sentrale data, noe som kan gi feil, dobbeltarbeid og sviktende tillit i tjenestekjeder. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Avklare rettslig status, behandlingsgrunnlag, tilgangsregler, ansvar og plikter for autoritative datakilder som Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere tydelig forvaltningsansvar, kvalitetsrutiner og prosesser for å identifisere, vurdere og formelt anerkjenne nasjonale grunndata. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Sikre felles begreper, datadefinisjoner, metadata og informasjonsmodeller for nøkkelregistre, slik at dataene forstås likt på tvers av tjenester og sektorer. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilgjengeliggjøre grunndata gjennom sikre, stabile og standardiserte grensesnitt, med mekanismer for oppdatering, logging, tilgangskontroll og sporbarhet. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Grunndata gjør det mulig å bygge tjenester på felles autoritative opplysninger i stedet for lokale kopier eller manuell dokumentasjon. Eksempler på kandidater til nasjonale grunndata er Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og geografiske grunndata forvaltet av Kartverket. Når slike datakilder er identifisert, anerkjent og gjort tilgjengelige, kan virksomheter gjenbruke samme grunnlag for identitet, virksomheter, eiendom, adresser, arbeidsforhold og geografi. For sluttbrukeren betyr dette færre krav om dokumentasjon, mindre feil og mer sammenhengende tjenester. For økosystemet gir det bedre datakvalitet, økt tillit og mer effektiv samhandling på tvers av virksomheter. Evne til å publisere og reagere på digitale hendelser og kontinuerlige datastrømmer når de inntreffer. ### Begrunnelse (Hvorfor) Hendelsesdrevet arkitektur gjør det mulig å utveksle informasjon mellom distribuerte løsninger uten komplekse og tett koblede integrasjoner. Når en relevant hendelse oppstår, kan andre tjenester reagere automatisk uten at avsender må kjenne alle mottakere eller deres interne prosesser. Dette gjør det enklere å knytte tjenester sammen i tjenestekjeder, monitorere og analysere datastrømmer, og tilby proaktive tjenester basert på hendelser og analyser. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklarer behandlingsgrunnlag, ansvar, formål, dataminimering og tilgang til hendelser som kan inneholde personopplysninger eller annen beskyttet informasjon. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablerer roller, ansvar og rutiner for publisering, abonnement, forvaltning, endring og oppfølging av hendelser på tvers av tjenesteeiere og konsumenter. - **Semantisk (Høy vekt):** Sikrer felles forståelse av hendelsestyper, hendelsesnavn, tilstander, begreper, metadata og informasjonsinnhold i hendelser. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Forvalter tekniske mekanismer for hendelsespublisering, abonnement, ruting, filtrering, sikkerhet, overvåking, feilhåndtering og leveransegarantier. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Hendelsesdrevet arkitektur bidrar til sammenhengende tjenester ved at virksomheter kan reagere på relevante endringer når de skjer, i stedet for å basere seg på manuelle avklaringer, periodiske oppslag eller tette integrasjoner. Dette gjør tjenestekjeder mer responsive og legger til rette for proaktive tjenester der brukeren får hjelp før vedkommende selv må ta initiativ. Kapabiliteten styrker det felles digitale økosystemet ved å redusere avhengigheter mellom systemer og virksomheter. En hendelse kan publiseres én gang og brukes av flere aktører, uten at avsender må bygge egne integrasjoner mot hver enkelt mottaker. Dette gir bedre skalerbarhet, mer gjenbruk og større fleksibilitet i utviklingen av nye digitale tjenester. Hendelsesdrevet samhandling gjør det også enklere å analysere data- og hendelsesstrømmer på tvers av løsninger, for eksempel innen IoT, sensordata, saksbehandling, varsling og automatisert oppfølging. Dermed kan offentlig sektor utvikle mer dynamiske, datadrevne og brukerorienterte tjenester. Evne til entydig å fastslå og registrere identiteter (personer, virksomheter eller systemer) gjennom pålitelige metoder og kilder. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at personer, virksomheter og systemer kan fastslås og registreres entydig gjennom pålitelige metoder og kilder. Dette gjør at identitetene senere kan gjenkjennes og skilles fra andre, uavhengig av kontekst. Kapabiliteten legger til rette for sikker tilgangskontroll, sporbarhet og tillit i digitale tjenester. Den omfatter håndtering av digitale identiteter gjennom hele livsløpet, fra opprettelse og endring til avvikling. Kapabiliteten inkluderer også evnen til å identifisere utenlandske brukere og sårbare grupper som mangler ordinært fødsels- eller D-nummer. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at identiteter etableres og brukes i tråd med regelverk for identitet, personvern, eID, representasjon, tilgang og behandling av person- og virksomhetsopplysninger. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for registrering, kvalitetssikring, endring, samordning og avvikling av identiteter gjennom hele livsløpet. - **Semantisk (Høy vekt):** Sikre felles forståelse av identitet, identifikatorer, person, virksomhet, system, fødselsnummer, D-nummer og andre identitetsattributter. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke autoritative kilder, identifikatorer, registre og tekniske mekanismer som gjør det mulig å fastslå, slå opp, validere og gjenkjenne identiteter på tvers av tjenester og systemer. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Identifisering gjør det mulig å vite hvem eller hva en digital tjeneste samhandler med. Når personer, virksomheter og systemer kan identifiseres entydig og gjenkjennes på tvers av kontekster, blir det enklere å tilby sikre og sammenhengende tjenester. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å legge grunnlaget for autentisering, tilgangsstyring, representasjon, sporbarhet og tillit. For sluttbrukeren betyr dette at tjenester kan kjenne igjen riktig bruker, håndtere riktige roller og gi mer presis, trygg og sammenhengende oppfølging på tvers av virksomheter. Evne til å strukturere og modellere informasjon på en standardisert måte, slik at data og innhold blir finnbart, forståelig og gjenbrukbart for både mennesker og maskiner på tvers av hele økosystemet. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at informasjon kan beskrives, struktureres og modelleres på en måte som gjør den forståelig og gjenbrukbar på tvers av virksomheter, systemer og tjenestekjeder. Den løser problemet med at data og innhold ofte blir låst til lokale begreper, formater og systemforståelser. Informasjonsarkitektur innebærer arkitekturbeskrivelse gjennom et sett av krav, prinsipper og modeller som er nødvendig for fleksibel deling og utveksling av informasjon for å oppnå endringsdyktighet. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Informasjonsarkitekturen må støtte krav til personvern, taushetsplikt, arkivering, innsyn og etterlevelse ved deling og gjenbruk av informasjon. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere roller, ansvar og arbeidsprosesser for å utvikle, forvalte og bruke felles informasjonsmodeller, begrepsmodeller og metadata på tvers av virksomheter. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Strukturere begreper, informasjonsmodeller, datadefinisjoner, relasjoner og metadata slik at informasjon kan forstås likt av både mennesker og maskiner. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke standardiserte modellformater, kataloger, API-beskrivelser og maskinlesbare metadata som gjør informasjon finnbart, delbart og integrerbart i digitale tjenester. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Informasjonsarkitektur gjør det mulig å dele og gjenbruke informasjon på tvers uten at betydning, struktur og kontekst går tapt. Når data og innhold er modellert og beskrevet på en standardisert måte, blir det enklere å koble sammen tjenester, bygge felles datagrunnlag og automatisere informasjonsflyt. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gi virksomhetene et felles grunnlag for datadeling, tjenesteutvikling, analyse og styring. For sluttbrukeren betyr dette mer sammenhengende tjenester, færre misforståelser og mindre behov for å forklare eller dokumentere samme informasjon flere ganger. Evne til å ha et felles rammeverk og styringsmodell for informasjonsforvaltning, slik at offentlige virksomheter kan utveksle og dele data og beskrivelser. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at offentlige virksomheter kan utveksle og dele data og beskrivelser innenfor et felles rammeverk og en felles styringsmodell. Den løser behovet for enhetlig praksis for hvordan informasjon beskrives, forvaltes, kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig på tvers av virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Informasjonsforvaltningen må støtte etterlevelse av krav til personvern, taushetsplikt, arkivering, innsyn, behandlingsgrunnlag og lovlig deling av data. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablere felles rammeverk, styringsmodell, roller, ansvar og prosesser for forvaltning av data, begreper, informasjonsmodeller og metadata. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Sikre felles beskrivelser, begreper, metadata, informasjonsmodeller og kvalitetskrav, slik at data og beskrivelser kan forstås og gjenbrukes på tvers. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke kataloger, modellverktøy, dataplattformer, API-beskrivelser og maskinlesbare metadata som gjør informasjon finnbart, delbart og teknisk tilgjengelig. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Informasjonsforvaltning gir grunnlaget for at virksomheter kan dele og bruke data med felles forståelse av innhold, kvalitet og ansvar. Når data, begreper og beskrivelser forvaltes etter felles rammer, blir det enklere å bygge tjenester som henger sammen på tvers av virksomheter. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gjøre informasjon mer finnbart, forståelig, pålitelig og gjenbrukbart. For sluttbrukeren betyr dette mindre behov for å oppgi samme informasjon flere ganger, færre feil og mer helhetlige digitale tjenester. Evne til å ha tilstrekkelig sikkerhet i tjenester og løsninger som benyttes i felles økosystem. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at tjenester og løsninger i felles økosystem har et tilstrekkelig sikkerhetsnivå til å beskytte informasjon, opprettholde tillit og muliggjøre trygg digital samhandling. Den er sterkt knyttet til kapabiliteten "Tillit", fordi sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for autentisering, autorisasjon, datadeling, sporbarhet og sammenhengende tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Overordnede krav til informasjonssikkerhet, personvern, taushetsplikt, internkontroll og risikostyring må sikre at tjenester og løsninger etterlever gjeldende regelverk. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Felles styring, roller, ansvar, risikovurderinger og sikkerhetsprosesser må sikre at aktørene i økosystemet håndterer sikkerhet på en koordinert og etterprøvbar måte. - **Semantisk (Middels vekt):** Felles begreper for risiko, sikkerhetsnivå, beskyttelsesbehov, trusler, sårbarheter og sikkerhetstiltak må sikre lik forståelse på tvers av virksomheter. - **Teknisk (Høy vekt):** Felles sikkerhetsarkitektur, tilgangsmekanismer, kryptering, logging, overvåking, hendelseshåndtering og tekniske sikkerhetstiltak må beskytte tjenester og løsninger i økosystemet. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Informasjonssikkerhet gjør det mulig å koble tjenester, data og løsninger sammen uten å svekke konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet. Når aktørene har tillit til at informasjon håndteres sikkert, blir det enklere å dele data, bruke fellesløsninger og bygge tjenestekjeder på tvers av virksomheter. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å redusere risiko, øke robusthet og etablere et felles sikkerhetsnivå for digital samhandling. For sluttbrukeren betyr dette tryggere og mer stabile tjenester, der opplysninger kan brukes på tvers uten at sikkerhet og tillit svekkes. Evne til å designe, utvikle og eksponere data og funksjonalitet som selvstendige, standardiserte og maskinlesbare tjenester (API-er), slik at de enkelt kan oppdages, forstås og integreres i nye, tverrgående prosesser og løsninger. ### Begrunnelse (Hvorfor) Tradisjonell systemutvikling låser ofte data og funksjonalitet til spesifikke brukerapplikasjoner eller lukkede fagsystemer. Dette tvinger eksterne virksomheter til å bygge kostbare, skreddersydde og tette integrasjoner for hvert nye behov. Underkapabiliteten løser problemet med fragmentert arkitektur og teknisk gjeld ved å frikoble forretningslogikk og gjøre den universelt tilgjengelig via standardiserte, pluggbare grensesnitt. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Middels vekt):** Operasjonalisering av en robust livssyklusforvaltning for digitale byggeklosser. Etablering av klare rutiner for versjonering, kontinuerlig vedlikehold og forutsigbar utfasing av tjenester for å sikre varig stabilitet for konsumentene. - **Semantisk (Middels vekt):** Dokumentasjon og publisering av funksjonalitet i felles kataloger. Sikring av at tekniske grensesnitt og tilhørende datafelter utformes standardisert, slik at de er enkle å oppdage og tolke korrekt av eksterne utviklere. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Konkret anvendelse av "API-først"-metodikk der det maskinlesbare grensesnittet utvikles som det primære produktet, uavhengig av spesifikke applikasjoner. Teknisk implementering av innebygd sikkerhet og kontrollert tilgangsstyring i grensesnittet, slik at data kun utveksles ved lovlig grunnlag og legitimt behov. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Når virksomheter eksponerer sine kjernefunksjoner som integrerbare, frittstående API-er, fjernes den tekniske friksjonen mellom uavhengige systemer. Dette gjør det mulig for samarbeidende etater å hente og oppdatere nødvendig informasjon i sanntid. For sluttbrukeren betyr dette en mer sammenhengende brukerreise uten, der forvaltningens underliggende systemgrenser blir skjult. Evne til å etablere, forvalte og formidle et helhetlig juridisk rammeverk som muliggjør og regulerer sikker og effektiv digital samhandling. ### 1. Begrunnelse (Hvorfor) Digital samhandling og datadeling på tvers av uavhengige virksomheter krever en trygg og felles juridisk grunnmur. Uten denne kapabiliteten vil uklarheter rundt lovlighet, personvern og deling av opplysninger skape usikkerhet, føre til unødig lange utredningsprosesser og i verste fall stanse utviklingen av tverrgående digitale tjenester fordi aktørene ikke har avklart om de har lov til å samhandle. ### 2. Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Svært høy vekt):** Dette utgjør selve kjernen i kapabiliteten. Det innebærer å foreslå, koordinere og harmonisere endringer i regelverket (regelverksutvikling) samt å tilby felles, autoritative tolkninger av eksisterende regelverk (regelverkstolkning). Det sikrer at det rettslige hjemmelsgrunnlaget for deling av data er på plass og i tråd med nasjonale lover og europeiske forordninger (som GDPR og eIDAS). - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere tverrgående samarbeidsarenaer og nettverk mellom jurister, departementer og etater for å samordne forvaltningspraksis. Dette sikrer en koordinert tilnærming til rettslige problemstillinger og fjerner silobaserte tolkninger som hindrer samhandling. - **Semantisk (Middels vekt):** Oversette komplekse juridiske begreper, vilkår og lovtekster til en omforent forståelse, slik at lovens intensjon tolkes likt av saksbehandlere og virksomheter i hele økosystemet. - **Teknisk (Lav vekt):** Underbygge prinsippet om digitaliseringsvennlig regelverk, der lover og forskrifter utformes med tanke på at rettslige regler, plikter og rettigheter senere skal kunne omsettes til maskinlesbar logikk og automatiserte saksbehandlingsprosesser. ### 3. Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten rydder bort juridiske gråsoner og hindringer bak fasaden, slik at data lovlig kan flyte mellom uavhengige aktører i en tjenestekjede. For sluttbrukeren betyr dette en sømløs opplevelse der det offentlige kan samhandle på tvers av etater uten at brukeren selv må fungere som budbringer av attester, vedtak eller dokumentasjon. Evne til å sikre samhandling, gjenbruk og strategisk retning i et nasjonalt digitalt økosystem. Felles økosystem skal bidra til økt deling av data og gjenbruk av løsninger, slik at vi utnytter ressursene på en effektiv måte og skaper økte verdier for samfunnet. Det betyr at i felles økosystem samarbeider aktørene om å utvikle fellesløsninger som bidrar til en effektiv forvaltning med gode brukervennlige tjenester. Dette inkluderer hvordan vi styrer og forvalter løsninger og tjenester, samt hvordan vi øker samhandlingen mellom aktørene. Med samhandling mener vi evnen til å tilby tjenester, utveksle informasjon og ivareta både de organisatoriske, juridiske, semantiske og tekniske aspektene ved dette. Evne til å effektivisere forretningsprosesser og verdikjeder på tvers av organisatoriske grenser. ### Begrunnelse (Hvorfor) For å lage sammenhengende tjenester må uavhengige etater og virksomheter fungere som ett lag. Denne hovedkapabiliteten sikrer tverrgående styring og finansiering nasjonalt. Det skal bidra til å minske at virksomheter prioriterer egne, interne oppgaver framfor helhetlige brukerreiser som krever samarbeid. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Overordnede rammeverk for samarbeidsavtaler og nasjonale føringer, som Digitaliseringsrundskrivet, regulerer plikten til å samhandle og dele data. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Nasjonale styringsmodeller, samstyring, finansieringsordninger og porteføljestyring avklarer strategisk ansvar, prioriteringer og spilleregler for samarbeid. - **Semantisk (Middels vekt):** Felles forståelse av organisatoriske roller, ansvar, eierskap og tjenestekjeder gjør det tydelig hvem som har ansvar på tvers av sektorer og livshendelser. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bygger bro mellom organisatoriske siloer og sikrer bredere enighet om prioriteringer, ansvar og økonomi på forhånd. Dette gir operative team mandatet de trenger for å utvikle sømløse tjenester på tvers av virksomheter. For sluttbrukeren betyr det at offentlig sektor i større grad kan opptre som én samordnet aktør, selv om tjenestene leveres av flere uavhengige virksomheter. Evne til å understøtte datadeling og tjenesteintegrasjon ved å oppdage, forstå og koble seg til tilgjengelige data via en standardisert oversikt over maskinlesbare grensesnitt (API-er). ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig for virksomheter å finne, forstå og ta i bruk tilgjengelige API-er for datadeling og tjenesteintegrasjon. Den løser problemet med at maskinlesbare grensesnitt ofte er spredt, ulikt dokumentert eller vanskelige å oppdage, noe som hindrer gjenbruk og fører til unødvendige spesialintegrasjoner. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** API-beskrivelser må synliggjøre tilgangsvilkår, behandlingsgrunnlag, bruksbegrensninger, ansvar og eventuelle krav til avtaler eller godkjenning. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å registrere, kvalitetssikre, publisere og vedlikeholde API-beskrivelser, med tydelig ansvar hos API-eier og tjenesteeier. - **Semantisk (Høy vekt):** Beskrive API-er med standardiserte metadata, begreper, formål, datainnhold, endepunkter, status, versjoner og relasjoner til datasett, tjenester og hendelser. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Tilgjengeliggjøre API-oversikten gjennom kataloger, søkefunksjoner og maskinlesbare spesifikasjoner, for eksempel OpenAPI, slik at utviklere og systemer kan koble seg til på en standardisert måte. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å gjøre det enklere å finne og bruke eksisterende grensesnitt for datadeling og integrasjon. Når API-er er dokumentert og tilgjengelige i en standardisert oversikt, kan virksomheter raskere koble tjenester sammen uten å bygge nye punkt-til-punkt-integrasjoner. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre gjenbruk, lavere integrasjonskostnader og mer forutsigbar teknisk samhandling. Dette gjør det enklere å utvikle tjenester som bygger på data og funksjonalitet fra flere virksomheter, og som oppleves mer sømløse for sluttbrukeren. Evne til å etablere en omforent begrepsforståelse ved å definere, dele og gjenbruke begreper på tvers av virksomheter, for å sikre entydig kommunikasjon og semantisk samhandlingsevne. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at virksomheter bruker og forstår sentrale begreper på samme måte når de utvikler tjenester, deler data og samhandler digitalt. Den løser problemet med at samme ord kan ha ulik betydning i ulike sektorer, systemer eller regelverk, noe som kan føre til misforståelser, feil databruk og svakere samhandling. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare begreper som har rettslig betydning, slik at vilkår, rettigheter, plikter og hjemler forstås likt på tvers av virksomheter. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å definere, kvalitetssikre, publisere, forvalte og gjenbruke begreper på tvers av fagmiljøer og virksomheter. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Beskrive begreper, definisjoner, relasjoner, kontekst og bruksområder på en standardisert måte som støtter felles forståelse og semantisk samhandling. - **Teknisk (Middels vekt):** Tilgjengeliggjøre begreper i felles kataloger og maskinlesbare formater, slik at de kan kobles til datasett, informasjonsmodeller, API-er og tjenester. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å sikre at aktørene i en tjenestekjede forstår informasjonen de utveksler på samme måte. Når begreper er definert, delt og gjenbrukt, blir det enklere å utvikle tjenester som bygger på samme meningsinnhold på tvers av virksomheter. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre semantisk samhandling, høyere datakvalitet og mindre risiko for feilfortolkning. Dette gjør det enklere å dele data, gjenbruke informasjonsmodeller og utvikle digitale tjenester som fremstår helhetlige for sluttbrukeren. Evne til å systematisk oppdage, vurdere og gjenbruke data på tvers av offentlig sektor gjennom en sentral, standardisert oversikt over tilgjengelige datasett. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å finne, forstå og vurdere tilgjengelige datasett på tvers av offentlig sektor. Den løser problemet med at data ofte er spredt, ufullstendig dokumentert eller vanskelig å oppdage, noe som hindrer gjenbruk, datadeling og utvikling av sammenhengende tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Oversikten må synliggjøre relevante bruksbetingelser, tilgangsregler, behandlingsgrunnlag, lisenser, personvern og eventuelle begrensninger for viderebruk. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å registrere, kvalitetssikre, publisere og vedlikeholde beskrivelser av datasett, med tydelig ansvar hos dataeier og datatilbyder. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Beskrive datasett med standardiserte metadata, begreper, klassifikasjoner, formål, kvalitet, oppdateringsfrekvens og relasjoner til andre datasett. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilgjengeliggjøre oversikten gjennom kataloger, søkefunksjoner og maskinlesbare grensesnitt, slik at datasett kan oppdages, vurderes og kobles til relevante API-er eller nedlastingsløsninger. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å gjøre det enklere for virksomheter å finne og gjenbruke data som allerede finnes i offentlig sektor. Når datasett er beskrevet på en standardisert måte, kan aktører raskere vurdere om dataene er relevante, lovlige og egnet for bruk i egne tjenester og prosesser. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre oversikt over tilgjengelige dataressurser, økt gjenbruk og mindre dobbeltinnsamling. Dette styrker datadeling, analyse, tjenesteutvikling og mer effektiv samhandling på tvers av virksomheter. Evne til å få oversikt over hvilke hendelser som utløser eller utløses av en tjeneste. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å forstå hvilke digitale hendelser som påvirker en tjeneste, og hvilke hendelser tjenesten selv produserer. Den løser problemet med manglende oversikt over avhengigheter, triggere og konsekvenser i hendelsesdrevne tjenestekjeder. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare om hendelser inneholder personopplysninger eller annen beskyttet informasjon, og synliggjøre relevante krav til behandlingsgrunnlag, tilgang, ansvar og formål. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å registrere, beskrive, forvalte og vedlikeholde oversikt over hendelser, med tydelig ansvar hos tjenesteeier og hendelsestilbyder. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Beskrive hendelsestyper, hendelsesnavn, triggere, tilstander, metadata, begreper og relasjoner til tjenester på en standardisert måte. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilgjengeliggjøre hendelsesoversikter i kataloger, grensesnitt eller meldingsinfrastruktur slik at systemer kan oppdage, abonnere på og reagere på relevante hendelser. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å gjøre det tydelig hvilke hendelser som kan starte, endre eller avslutte en tjenesteprosess. Når aktørene har oversikt over hendelser og avhengigheter, blir det enklere å bygge proaktive og hendelsesdrevne tjenestekjeder på tvers av virksomheter. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre gjenbruk av hendelser, færre skjulte avhengigheter og mer forutsigbar samhandling. Dette gjør det mulig å reagere raskere på endringer og utvikle tjenester som oppleves mer sømløse for sluttbrukeren. Evne til å gi oversikt over informasjonsmodeller for å kunne gi en felles forståelse av datastrukturer, slik at data kan tolkes korrekt og meningsfullt. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å finne, forstå og gjenbruke informasjonsmodeller på tvers av virksomheter. Den løser problemet med at datastrukturer ofte beskrives lokalt, uensartet eller utilgjengelig, noe som gjør det vanskelig å tolke data korrekt i tverrgående tjenester og integrasjoner. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Informasjonsmodeller må støtte krav til behandlingsgrunnlag, personvern, taushetsplikt, arkivering og etterlevelse når modellene beskriver data som brukes i offentlige tjenester. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å registrere, kvalitetssikre, forvalte og publisere informasjonsmodeller i felles oversikter, med tydelig ansvar for modellene. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Beskrive datastrukturer, begreper, relasjoner, kardinalitet, datatyper og betydning på en standardisert måte, slik at data kan tolkes korrekt og meningsfullt. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilgjengeliggjøre informasjonsmodeller i maskinlesbare og standardiserte formater, gjennom kataloger, modellverktøy og grensesnitt som gjør dem søkbare og gjenbrukbare. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å sikre at aktørene forstår datastrukturer på samme måte når informasjon deles, gjenbrukes eller integreres i tjenestekjeder. Når informasjonsmodeller er tilgjengelige og standardiserte, blir det enklere å bygge tjenester som tolker data korrekt på tvers av systemer og virksomheter. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre gjenbruk av modeller, mer presis datadeling og lavere risiko for feilfortolkning. Dette styrker semantisk samhandling og gjør det enklere å utvikle felles løsninger som bygger på samme forståelse av informasjon. Evne til å gi oversikt over og oppdage tjenester som tilbys av eller på vegne av offentlig sektor. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å finne, forstå og vurdere tjenester som tilbys av eller på vegne av offentlig sektor. Den løser problemet med at tjenester ofte beskrives ulikt, ligger spredt eller er vanskelige å oppdage for innbyggere, næringsliv, virksomheter og andre tjenestekonsumenter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Tjenestebeskrivelser må synliggjøre relevante rettigheter, plikter, vilkår, ansvar og eventuelle rettslige grunnlag knyttet til tjenesten. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å registrere, kvalitetssikre, publisere og vedlikeholde oversikt over tjenester, med tydelig ansvar for tjenesteeier og forvaltning. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Beskrive tjenester med felles begreper, metadata, målgrupper, livshendelser, tjenestetyper og relasjoner til andre tjenester, slik at de kan forstås og sammenlignes på tvers. - **Teknisk (Middels vekt):** Tilgjengeliggjøre tjenesteoversikter i kataloger, portaler og maskinlesbare grensesnitt, slik at tjenester kan søkes opp, kobles til og gjenbrukes i digitale tjenestekjeder. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å gjøre det lettere å se hvilke tjenester som finnes, hvem som tilbyr dem, og hvordan de henger sammen med andre tjenester. Når tjenester kan oppdages og beskrives på en standardisert måte, blir det enklere å sette dem sammen til helhetlige brukerreiser på tvers av virksomheter. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre oversikt, mer gjenbruk og mindre dobbeltutvikling. Den gjør det enklere for aktører å finne relevante tjenester, bygge videre på eksisterende tilbud og utvikle løsninger som fremstår mer helhetlige for sluttbrukeren. Evne til å, basert på registrerte hendelser og delte data, automatisk identifisere en brukers behov for offentlige tjenester og proaktivt tilby relevant informasjon, veiledning eller starte en tjenesteprosess på vegne av brukeren. ### Begrunnelse (Hvorfor) Uten proaktivitet forblir selv de beste digitale tjenestene passive verktøy som krever at brukeren selv har kunnskapen, initiativet og overskuddet til å finne frem. Mange innbyggere og virksomheter kjenner ikke til alle støtteordninger, frister eller rettigheter de faktisk har. Kapabiliteten løser det spesifikke funksjonelle problemet med informasjonskløfter og sosial ulikhet, og fjerner unødvendig tidsbruk og saksbehandling ved å snu offentlig tjenesteyting fra passiv til aktiv. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Rettslig forankring av automatiserte forretningsregler som kobler spesifikke tjenester til rettigheter og plikter. Sikring av juridisk hjemmel for proaktiv varsling og behandling av delte data uten forutgående søknad. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablering av operative rutiner for personalisert og kanal-uavhengig varsling via brukerens foretrukne digitale kanal. Utforming av nye arbeidsprosesser for å igangsette forhåndsutfylte tjenester og proaktiv veiledning som avlaster kommunikasjonssentre. - **Semantisk (Middels vekt):** Standardisering av logiske forretningsregler og relevanskriterier på tvers av sektorer. Harmonisering av datastrukturer og begreper knyttet til viktige tjenester for å sikre treffsikker og intelligent regelstyring. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Bruk av hendelsesdrevet arkitektur for å lytte etter endringer i autoritative datakilder som Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Implementering av tekniske integrasjoner for utsendelse av sikre, betimelige varsler og automatisert generering av forhåndsutfylte søknadsskjemaer. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten representerer et paradigmeskifte der offentlig sektor oppleves som en hjelpende hånd og en partner fremfor en byråkratisk motpart. Ved å varsle brukeren om rettigheter, plikter og muligheter før de selv har etterspurt det, bindes uavhengige etaters tjenester sammen til en flytende og uavbrutt reise. Dette sikrer at velferdsstatens goder når effektivt frem, og at det blir enklere for næringsliv og innbyggere å overholde plikter. For det felles økosystemet gir dette radikal effektivisering og frigjør enorme ressurser fra rutinemessig saksbehandling, samtidig som det bygger dyp samfunnstillit. Evne til å tilby felles, autoritative tolkninger av relevant regelverk. ### Begrunnelse (Hvorfor) Når flere uavhengige virksomheter skal samarbeide om å levere en sammenhengende tjeneste, oppstår det ofte usikkerhet om hvordan lovverket skal forstås. Hvis hver virksomhet gjør sine egne isolerte og silobaserte tolkninger, fører det til unødig risikoaversjon, lange utredningsprosesser og barrierer for datadeling. Denne kapabiliteten løser problemet ved å etablere en felles rettslig forutsigbarhet på tvers av organisasjonsgrensene. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Svært høy vekt):** Operasjonalisering av tverrgående lover og forordninger (som Forvaltningsloven, Offentleglova, Personopplysningsloven/GDPR og eIDAS) til konkrete, felles rettslige fortolkninger. Dette innebærer å avklare det spesifikke handlingsrommet for datadeling, gjenbruk av opplysninger og digital saksbehandling i konkrete samhandlingstiltak. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablering av konkrete tverrgående juristnettverk, faste samarbeidsrutiner og eskaleringsprosesser for å løse tolkningsavvik mellom etater. Det omfatter også operasjonell utarbeidelse og formidling av felles veiledere som saksbehandlere i de ulike virksomhetene kan støtte seg på i hverdagen. - **Semantisk (Middels vekt):** Presisering og harmonisering av spesifikke juridiske kjernebegreper, rettslige vilkår og skjønsmessige vurderinger (f.eks. nøyaktig hva som utgjør "saklig behov" eller "gyldig samtykke" i en gitt kontekst), slik at de tolkes identisk av alle parter. - **Teknisk (Middels vekt):** Tilgjengeliggjøring av de autoritative tolkningene og rettskildene i felles nasjonale kunnskapsbaser eller portaler (f.eks. Samarbeidsportalen), samt strukturering av tolkningene på en måte som gjør at de funksjonelt kan omsettes til maskinlesbare forretningsregler og logikk i saksbehandlingssystemene. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gir virksomhetene den nødvendige juridiske tryggheten til å koble sine prosesser og data sammen med andre aktører. For sluttbrukeren betyr dette kortere saksbehandlingstid og mer proaktive tjenester, fordi etatene bak kulissene allerede er enige om de rettslige spillereglene og slipper å stoppe opp "stafetten" for å utrede juss på nytt. Evne til å foreslå og koordinere endringer i regelverket for å tilpasse det til teknologisk utvikling og nye behov. ### Begrunnelse (Hvorfor) I arbeidet med sammenhengende digitale tjenester viser det seg ofte at det ikke er teknologien, men gårsdagens lovverk som setter rammene for hva som er mulig å få til. For å kunne tilby sømløse tjenester på tvers av sektorer må det regulatoriske rammeverket utvikle seg i takt med teknologien og samfunnets behov. Denne kapabiliteten løser problemet med fragmentert lovgivning som utilsiktet blokkerer for datadeling og digital samhandling. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Svært høy vekt):** Dette utgjør kjernen i kapabiliteten og innebærer å foreslå og koordinere endringer i regelverket for å tilpasse det til teknologisk utvikling og nye behov. Det inkluderer eine systematisk tilnærming til å identifisere motstridende regelverk der harmonisering er nødvendig, og fremme endringer for å tilpasse lovverket til en digital virkelighet. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere tverrgående prosesser og samarbeidsarenaer mellom departementer, etater og lovgivere for å koordinere lovarbeid. Dette sikrer at endringsforslag ikke utformes i isolerte siloer, men tar høyde for tverrsektorielle behov og felles nasjonale mål. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre at juridiske begreper, definisjoner og hjemler i nye lover utformes på en måte som er entydig og harmonisert på tvers av sektorer, slik at de understøtter felles begrepsforståelse og automatisert saksbehandling. - **Teknisk (Lav vekt):** Legge til rette for digitaliseringsvennlig regelverk, der lover og forskrifter utformes med tanke på at de senere skal kunne omsettes til maskinlesbar logikk, kode og automatiserte forretningsregler i økosystemet. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten rydder bort de juridiske hindringene og harmoniserer motstridende regelverk, slik at data lovlig kan flyte mellom uavhengige virksomheter i en tjenestekjede. Dette gjør det mulig å fjerne manuelle dokumentasjonskrav for innbyggere og næringsliv, og baner vei for helautomatiserte og proaktive brukeropplevelser. Evne til å kunne opptre eller utføre handlinger digitalt på vegne av andre. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å etablere, validere, forvalte og dokumentere representasjonsforhold mellom en representant og en representert, slik at rettigheter og myndighet kan utøves på vegne av andre i henhold til lovverk, fullmakter eller vedtak. Representasjon betyr at en person eller virksomhet har rett til å handle på vegne av en annen person eller virksomhet på en slik måte at den representerte blir bundet av handlingen. Kapabiliteten løser behovet for trygg, sporbar og digital håndtering av slike forhold i tjenester og prosesser. Representasjon inkluderer bl.a. - Fullmakt (avtaleregulert representasjonsforhold), som innebærer kunne gi en viljeserklæringvder den som gir fullmakt tildeler en person eller en virksomhet (fullmektigen) myndighet til å opptre eller gjøre noe på sine vegne. - Vergemål (lovregulert representasjonsforhold) - Foreldreansvar (lovregulert representasjonsforhold) ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Svært høy vekt):** Håndtere representasjonsforhold som følger av lovverk, fullmakter eller vedtak, herunder fullmakt, vergemål og foreldreansvar. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å opprette, delegere, administrere, validere, dokumentere og tilbakekalle representasjonsforhold og digitale fullmakter. - **Semantisk (Høy vekt):** Skille tydelig mellom representant, representert, fullmektig, fullmaktsgiver, verge, foreldreansvar og andre roller, slik at myndighet og ansvar forstås likt på tvers av tjenester. - **Teknisk (Høy vekt):** Sikre integrasjon med autoritative kilder for representasjon, for eksempel Enhetsregisteret, vergemålsinformasjon og foreldreansvar, samt mekanismer for tilgangskontroll, sporbarhet og oversikt. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Representasjon gjør det mulig for innbyggere og virksomheter å få hjelp, delegere myndighet og opptre digitalt på vegne av andre på en kontrollert måte. Dette er nødvendig i mange sammenhengende tjenester der en bruker ikke alltid handler som privatperson, men som verge, forelder, ansatt, daglig leder, regnskapsfører eller annen representant. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gi felles mekanismer for å dokumentere hvem som kan opptre på vegne av hvem. Det gir bedre sporbarhet, økt tillit og mer helhetlige tjenester der rettigheter kan utøves på tvers av virksomheter uten manuelle fullmaktsprosesser. Evne til å samarbeid og samhandling på tvers av offentlig og privat forvaltning. ### Begrunnelse (Hvorfor) Sammenhengende tjenester kan ikke bygges i isolasjon. Aktørene i økosystemet må fungere som ett lag for å løse felles utfordringer, unngå dobbeltarbeid og bryte ned silotenking. Denne overordnede pilaren eksisterer for å sikre helhetlig samfunnsverdi og felles strategisk retning. Den løser problemet med at virksomheter prioriterer interne oppgaver fremfor tverrgående brukerreiser. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Overordnede styringsmodeller, samstyring og finansiering koordinerer samhandlingsmodeller og avtaler for å tilpasse tjenestekjeder og prosesser. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bygger bro mellom organisatoriske siloer og sikrer overordnet strategisk koordinering. Når man er enige om prioriteringer, økonomi og spilleregler på forhånd, sikres et tydelig mandat for samarbeid. Dette gir de operative teamene fundamentet de trenger for å binde tjenester sammen til en uavbrutt og guidet reise, slik at sluttbrukeren opplever forvaltningen som én samordnet aktør. Evne til å effektivisere, etablere, forvalte og fasilitere arenaer, nettverk og prosesser som fremmer kunnskapsdeling, dialog og samordning på tvers av virksomheter i økosystemet. ### Begrunnelse (Hvorfor) Sammenhengende tjenester kan ikke bygges i isolasjon. Aktørene i økosystemet må møtes for å dele erfaringer, løse felles utfordringer og samordne planer. Denne kapabiliteten sikrer velfungerende møteplasser som reduserer dobbeltarbeid, motvirker silotenking og gjør det mulig å koordinere utvikling på tvers av virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Sette opp og drifte konkrete nettverk, faggrupper og forum. Avklare roller, mandater og spilleregler for deltakelse, samt sikre at arbeidet er forankret hos ledelsen i virksomhetene. - **Semantisk (Middels vekt):** Bruke arenaene til å bygge felles kultur, terminologi og forståelse mellom arkitekter, jurister, utviklere og fagmiljøer fra ulike sektorer. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Når fagfolk møtes på tvers av organisasjoner, blir det lettere å oppdage hvor tjenester berører hverandre. Arenaene bidrar til å identifisere nye tverrgående brukerreiser, dele erfaringer og koordinere endringer i økosystemet. Dette gir bedre grunnlag for sammenhengende tjenester og gjør at virksomhetene kan utvikle løsninger som henger bedre sammen for sluttbrukeren. Evne til å levere en digital brukerorienterte tjenester som fremstår som en logisk og uavbrutt prosess for brukeren, selv når den involverer og koordinerer handlinger og tjenester fra flere, uavhengige virksomheter. ### Begrunnelse (Hvorfor) Når digitale tjenester er splittet opp mellom ulike uavhengige etater, blir brukeren ofte stående som en manuell budbringer av egne data mellom systemene. Denne underkapabiliteten løser det funksjonelle problemet med fragmenterte brukeropplevelser, brutte digitale reiser og silobaserte prosesser. Den sikrer at den bakenforliggende kompleksiteten i forvaltningen skjules helt, slik at brukeren opplever en helhetlig offentlig sektor. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Harmoniserte avklaringsprosesser under forvaltningsloven og personopplysningsloven sikrer det rettslige fundamentet for tverretatlig datadeling. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Utforming av tverrgående arbeidsprosesser understøtter en uavbrutt og guidet reise der brukeren ledes steg-for-steg uten å måtte forholde seg til statlige eller kommunale grenser. - **Semantisk (Middels vekt):** Operasjonalisering av "kun én gang"-prinsippet sikrer at oppgitte data gjenbrukes via felles informasjonsmodeller. - **Teknisk (Høy vekt):** Teknisk integrasjon via standardiserte grensesnitt (API-er) og fellesløsninger sikrer at data deles og gjenbrukes. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten er selve nøkkelen til at innbyggere og næringsliv skal oppleve forvaltningen som én samordnet aktør. Ved å binde uavhengige tjenester sammen til flytende kjeder, elimineres behovet for at brukeren må gjenta informasjon eller lete etter neste saksbehandlingssteg. Dette reduserer tidsbruk og feil, noe som gir et vesentlig mer ressurseffektivt felles økosystem. Evne til å hente, kombinere og foredle data fra ulike kilder for å skape ny innsikt, et helhetlig beslutningsgrunnlag, eller sammenhengende tjenester for brukeren. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å skape ny verdi ved å kombinere data fra flere kilder. Den løser problemet med at beslutninger, analyser og tjenester ofte bygger på fragmenterte datagrunnlag som ikke gir et helhetlig bilde av brukerens situasjon, virksomhetens behov eller en tverrgående tjenestekjede. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare behandlingsgrunnlag, formål, tilgangsrettigheter, dataminimering og ansvar når data fra ulike kilder kombineres. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å identifisere relevante datakilder, avklare eierskap, sikre kvalitet og bruke sammenstilte data i beslutninger, analyser og tjenesteprosesser. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Harmonisere begreper, metadata, klassifikasjoner, informasjonsmodeller og datakvalitet slik at data fra ulike kilder kan tolkes korrekt samlet. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke standardiserte grensesnitt, dataplattformer, integrasjonsmønstre og behandlingsløp for å hente, koble, transformere og foredle data på en sikker og sporbar måte. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør det mulig å bygge tjenester og beslutningsgrunnlag på et helhetlig databilde, ikke bare på opplysninger fra én virksomhet eller ett system. Når data kan hentes, kombineres og foredles på tvers, blir det enklere å forstå brukerens situasjon, forutse behov og tilby mer treffsikre tjenester. For det felles økosystemet bidrar kapabiliteten til bedre datadrevet styring, mer gjenbruk av eksisterende data og mer sammenhengende tjenestekjeder. Evne til å harmonisere og koordinere strategisk retning, beslutninger og ressursbruk på tvers av virksomheter, for å realisere felles samfunnsmål og sammenhengende tjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) For å lykkes med sammenhengende digitale tjenester kan ikke virksomheter lenger optimalisere kun for seg selv. Kapabiliteten krever en tydelig styring eller et mandat som forplikter uavhengige aktører til å tilpasse seg hverandre, slik at offentlig sektor kan opptre koordinert og effektivt. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk:** Å sørge for at juss og forvaltningspraksis i ulike virksomheter er kompatible, slik at det rettslige hjemmelsgrunnlaget for deling av data er på plass (f.eks. mellom Skatteetaten og NAV). - **Organisatorisk:** Å sørge for felles arbeidsprosesser og en tydelig ansvarsfordeling mellom de samhandlende virksomhetene for å definere stegene i en tjenestekjede. - **Semantisk:** Å sørge for en omforent og felles forståelse av hva dataene betyr (f.eks. at begrepet "ansatt" betyr det samme i to ulike systemer), slik at maskiner kan forstå hverandre. - **Teknisk:** Å sørge for at felles standarder og nasjonale fellesløsninger blir tatt i bruk, fremfor at virksomheter bygger egne, proprietære løsninger. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Samordning kobler strategi, arkitektur, beslutninger og ressurser på tvers, slik at offentlig sektor kan levere helhetlige tjenester rundt brukerens behov. Evne til å akseptere, godkjenne eller gi tillatelse til at en handling kan foretas på vegne av seg selv eller andre, der det foreligger et representasjonsforhold. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å innhente, administrere og dokumentere gyldige, frivillige og informerte samtykker fra personer for behandling og deling av deres opplysninger. Den sikrer at samtykker kan gis, spores og enkelt trekkes tilbake. Et samtykke er en aktiv, frivillig og informert viljeserklæring fra en person som gir en annen part tillatelse til å utføre en bestemt handling som berører dem eller deres data. Samtykke er i utgangspunktet ikke en formell form for representasjon, men det kan oppstå situasjoner der en representant må gi et samtykke på vegne av den de representerer. Eksempler: - Jeg gir noen lov til å gjøre noe overfor meg eller med mine data. Handlingen er rettet mot meg selv eller min sfære. - Jeg gir Altinn (tjenesteyter) lov til å hente mine skattedata. Altinn handler ikke på mine vegne, de utfører en handling jeg har gitt dem tillatelse til. Det kan oppstå situasjoner der en representant må gi et samtykke på vegne av den de representerer. Eksempel: En verge (representant) gir samtykke til en medisinsk behandling for et barn (den representerte). I dette tilfellet ser vi hvordan konseptene virker sammen: Vergen utøver sin representasjonsrett til å avgi et samtykke på vegne av barnet. Men selve samtykket og representasjonen er fortsatt to distinkte juridiske handlinger. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Svært høy vekt):** Sikre at samtykker er gyldige, frivillige, informerte, dokumenterte og mulige å trekke tilbake, i tråd med personvernregelverket og relevante regler for representasjon. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for innhenting, administrasjon, kontroll, tilbaketrekking og dokumentasjon av samtykker i tjenesteprosesser. - **Semantisk (Høy vekt):** Skille tydelig mellom samtykke, representasjon, fullmakt, tillatelse og godkjenning, slik at aktørene forstår hvilken juridisk handling som faktisk utføres. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilby mekanismer for digital innhenting, lagring, validering, logging, oppslag og tilbaketrekking av samtykker, med sporbarhet og kobling til relevante tjenester, data og representasjonsforhold. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Samtykke gjør det mulig å dele og bruke opplysninger på en kontrollert måte når brukeren selv gir tillatelse til en handling som berører dem eller deres data. For eksempel kan en person gi en tjenesteyter lov til å hente skattedata uten at tjenesteyteren handler på personens vegne. Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved å gjøre det mulig å dokumentere og etterprøve at data brukes med riktig tillatelse. Den støtter også situasjoner der en representant, for eksempel en verge, gir samtykke på vegne av den representerte. For det felles økosystemet gir dette bedre tillit, sporbarhet og mer forutsigbar samhandling på tvers av virksomheter. Evne til å sikkert prosessere og distribuere kontinuerlige datastrømmer for å muliggjøre sanntidsinnsikt, automatisering og umiddelbar respons. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å bruke data mens de oppstår, ikke først etter at de er samlet inn, lagret og analysert i etterkant. Den løser behovet for umiddelbar innsikt, automatisering og rask respons i tjenester og prosesser som er avhengige av kontinuerlige datastrømmer fra sensorer, tingenes internett (IoT) og andre hendelseskilder. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Avklare behandlingsgrunnlag, formål, tilgang, lagringstid og ansvar når sanntidsdata inneholder personopplysninger, sikkerhetskritisk informasjon eller andre beskyttede data. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for overvåking, varsling, hendelseshåndtering og operativ oppfølging når sanntidsdata brukes i tjenester, beslutninger og automatiserte prosesser. - **Semantisk (Høy vekt):** Sikre felles forståelse av datastrømmer, måleverdier, hendelser, tidsstempler, lokasjon, kvalitet og metadata, slik at sanntidsdata tolkes korrekt på tvers av systemer og virksomheter. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Tilby data fra sensorer, tingenes internett (IoT) og andre hendelseskilder gjennom skalerbar infrastruktur for strømming, prosessering, filtrering, sikker distribusjon, overvåking og feilhåndtering. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Sanntidsdata gjør det mulig å reagere på endringer idet de skjer. Det gir grunnlag for automatiserte varsler, dynamisk ressursstyring, løpende situasjonsforståelse og tjenester som tilpasser seg brukerens eller samfunnets behov i øyeblikket. Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved at flere aktører kan bygge på samme oppdaterte situasjonsbilde. For sluttbrukeren kan dette gi raskere respons, mer presis veiledning og tjenester som oppleves mer relevante og proaktive. For det felles økosystemet gir det bedre datadrevet styring, mer effektiv samhandling og økt evne til å håndtere hendelser på tvers av virksomheter. Evne til juridisk bindende signerering av dokumenter eller transaksjoner. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at digitale signaturer er juridisk gyldige, ikke bare i dag, men også i fremtiden. Den løser behovet for å binde en person eller virksomhet rettslig til et dokument eller en transaksjon på en måte som kan dokumenteres og etterprøves over tid. Signering gir juridisk forpliktelse ved at en person eller virksomhet bindes til et dokument eller en transaksjon på rettslig grunnlag. Kapabiliteten skal også sikre langvarig bevisverdi, slik at det i ettertid kan bevises at signaturen var gyldig da den ble avlagt, selv om for eksempel personens eID-sertifikat senere har utløpt. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Svært høy vekt):** Sikre juridisk bindende signering av dokumenter og transaksjoner i tråd med relevant regelverk, inkludert eIDAS-krav til elektroniske signaturer og signeringsnære tillitstjenester. - **Organisatorisk (Middels vekt):** Etablere rutiner for bruk, forvaltning og kontroll av elektronisk signering i tjenesteprosesser, inkludert ansvar for dokumentasjon, arkivering og etterprøvbarhet. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre felles forståelse av begreper som signatur, juridisk forpliktelse, kvalifisert tidsstempling, sertifikat, uavviselighet og langsiktig bevisverdi. - **Teknisk (Høy vekt):** Forvalte fellesløsninger for elektronisk signatur, inkludert kvalifisert tidsstempling, sertifikathåndtering og mekanismer for Long-Term Validation (LTV). Systemet må låse signaturen med et offisielt tidsstempel slik at gyldighet kan dokumenteres også etter at sertifikater er utløpt eller trukket tilbake. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Signering gjør det mulig å gjennomføre rettslig bindende handlinger digitalt på tvers av virksomheter og tjenestekjeder. Når dokumenter og transaksjoner kan signeres med langvarig bevisverdi, kan tjenester fullføres digitalt uten papirbaserte prosesser eller manuell etterkontroll. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gi felles mekanismer for uavviselighet, sporbarhet og juridisk bevisverdi. For sluttbrukeren betyr dette tryggere og mer effektive digitale tjenester der avtaler, søknader, vedtak og andre rettslige handlinger kan gjennomføres sømløst på tvers av offentlige og private aktører. Evne til å sikre at informasjon som utveksles mellom virksomheter er beskyttet mot innsyn og manipulering, og at dataflyten er kontrollert gjennom nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak. Dette innebærer: * Det offentlige skal kunne garantere at dataene er trygge når de sendes fra ett system til et annet. * Konfidensialitet: Informasjonen krypteres og sikres slik at uvedkommende ikke kan lese dataene. * Integritet: Det brukes tekniske mekanismer som oppdager og hindrer at dataene blir endret, slettet eller manipulert på veien fra avsender til mottaker. * Trafikkstyring: Virksomhetene har kontroll på nøyaktig hvor dataene sendes, hvem som har lov til å motta dem ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at det offentlige kan garantere at dataene er trygge når de sendes fra ett system til et annet. Den løser behovet for kontrollert og sikker informasjonsflyt mellom virksomheter, slik at data ikke blir lest, endret, slettet eller manipulert av uvedkommende under utveksling. Kapabiliteten er nødvendig for å opprettholde tillit til digital samhandling, særlig når informasjon deles på tvers av virksomheter, sektorer og tjenestekjeder. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at informasjonsutveksling skjer i tråd med krav til personvern, taushetsplikt, informasjonssikkerhet, behandlingsgrunnlag, ansvar og lovlig deling av data. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner, ansvar og kontrollmekanismer for sikker dataflyt, inkludert avklaringer om hvem som kan sende, motta og behandle informasjon. - **Semantisk (Middels vekt):** Bruke klassifisering, metadata og felles forståelse av beskyttelsesbehov, slik at aktørene vet hvilke sikkerhetskrav som gjelder for informasjonen som utveksles. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Sikre konfidensialitet gjennom kryptering og beskyttelse mot uautorisert innsyn. Sikre integritet gjennom tekniske mekanismer som oppdager og hindrer at data blir endret, slettet eller manipulert på vei fra avsender til mottaker. Sikre trafikkstyring slik at virksomhetene har kontroll på hvor data sendes og hvem som har lov til å motta dem. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Sikring av informasjonsflyt og datautveksling gjør det mulig å dele data på tvers av virksomheter uten å svekke konfidensialitet, integritet eller kontroll. Når informasjon kan utveksles trygt, kan flere aktører inngå i samme tjenestekjede og bruke hverandres data med nødvendig tillit. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å redusere risiko ved datadeling og gjøre sikker samhandling mer forutsigbar. For sluttbrukeren betyr dette tryggere og mer sammenhengende tjenester, der opplysninger kan flyte mellom relevante aktører uten at brukeren selv må bære informasjonen mellom dem. Evne til å tilby en sammenhengende digital brukeropplevelse gjennom et økosystem av standardiserte og integrerbare tjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at innbyggere, næringsliv og andre sluttbrukere møter offentlige digitale tjenester som en helhetlig brukeropplevelse, selv om tjenestene leveres av flere uavhengige virksomheter. Den fungerer som en strategisk paraply for brukerorienterte, sammenhengende og proaktive tjenester som bygger på felles data, integrerbare tjenester og standardiserte samhandlingsmønstre. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Overordnede rammer for rettigheter, plikter, personvern, universell utforming og digital kommunikasjon må sikre at sluttbrukertjenester kan tilbys trygt og lovlig på tvers av virksomheter. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Felles styring, tjenesteeierskap, brukerorienterte arbeidsprosesser og tverrgående ansvar må sikre at tjenestene oppleves helhetlige fra brukerens ståsted. - **Semantisk (Høy vekt):** Felles begreper, tjenestebeskrivelser, informasjonsmodeller og brukerrettet språk må sikre at innhold og veiledning forstås likt på tvers av tjenestene. - **Teknisk (Høy vekt):** Standardiserte og integrerbare tjenester, API-er, fellesløsninger og sikre digitale kanaler må gjøre det mulig å bygge en sammenhengende brukeropplevelse på tvers av systemer. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør sluttbrukerens behov til utgangspunktet for hvordan tjenester settes sammen i økosystemet. Når offentlige tjenester bygger på standardiserte og integrerbare byggeklosser, kan brukeren få en mer sømløs reise der informasjon, veiledning og handlinger henger sammen på tvers av virksomheter. Dette styrker det felles økosystemet ved å fremme gjenbruk, redusere fragmentering og gjøre det enklere å utvikle tjenester som oppleves som én samlet offentlig sektor. Evne til dokumentasjon og logging av oppysninger for bruk i innsyn, forvaltning og kontroll av tillitstjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at opplysninger, digitale hendelser og transaksjoner kan dokumenteres, logges og etterprøves for å støtte innsyn, kontroll og juridisk etterredelighet. Den løser behovet for at innbyggere, virksomheter og kontrollorganer kan se hvem som gjorde hva, når det skjedde, og at tillitstjenestene ble brukt på riktig måte. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre juridisk etterprøvbarhet, innsyn, dokumentasjon og kontroll i tråd med krav til personvern, arkivering, sporbarhet, bevisverdi og ansvarlig bruk av tillitstjenester. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for logging, kontroll, revisjon, innsynshåndtering og oppfølging av avvik i bruk av opplysninger, digitale hendelser og transaksjoner. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre felles forståelse av logghendelser, transaksjoner, oppslag, aktører, tidspunkt, formål og behandlingskontekst, slik at sporbarheten kan tolkes korrekt. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Etablere uforanderlige transaksjonslogger der alle hendelser, oppslag og transaksjoner loggføres automatisk på en måte som hindrer sletting eller manipulering i ettertid. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Sporbarhet og innsyn gir tillit til at data, rettigheter og tillitstjenester brukes korrekt på tvers av virksomheter. Når bruk av opplysninger og digitale handlinger kan dokumenteres og etterprøves, blir det tryggere å koble tjenester sammen i felles tjenestekjeder. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gjøre samhandling mer transparent, kontrollerbar og etterrettelig. For sluttbrukeren betyr dette bedre innsyn i egne data og handlinger, og større trygghet for at digitale tjenester brukes i tråd med regelverk, formål og forventninger. Evne til å identifisere, vedta, forvalte og fremme bruk av omforente standarder og spesifikasjoner som sikrer interoperabilitet og gjenbruk på tvers av sektorer og landegrenser. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at virksomheter i økosystemet bygger tjenester, løsninger og informasjonsutveksling på omforente standarder og spesifikasjoner. Den reduserer lokale avvik, særtilpasninger og teknisk fragmentering, og gjør det mulig å oppnå interoperabilitet og gjenbruk på tvers av sektorer og landegrenser. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Nasjonale føringer, forskrifter og EU-harmoniserte standarder må gi forutsigbare rammer for hvilke standarder som skal eller bør brukes. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Livssyklusforvaltning må sikre prosesser for å vurdere nye standarder, vedlikeholde eksisterende og fase ut foreldede standarder i takt med teknologisk utvikling. - **Semantisk (Høy vekt):** Harmonisering må sikre at nasjonale standarder er i samsvar med internasjonale standarder, slik at begreper, data og tjenester kan forstås på tvers. - **Teknisk (Høy vekt):** Standarder og spesifikasjoner må gjøre det mulig å bygge tekniske grensesnitt, formater og løsninger som fungerer sammen og kan gjenbrukes. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Standardisering gjør det enklere å utvikle tjenester og løsninger som passer sammen på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser. Veiledning gjør standardene tilgjengelige og forståelige, slik at de enklere kan implementeres i tjenester og løsninger. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å legge til rette for etterlevelse, slik at fellesløsninger og virksomheter faktisk tar i bruk vedtatte forvaltningsstandarder i anskaffelser og utviklingsløp. For sluttbrukeren betyr dette mer stabile, forutsigbare og sammenhengende tjenester, der digitale løsninger følger samme samhandlingsmønstre og lettere kan kobles sammen. Evne til å sette retning for nasjonal arkitektur og realisere strategiske mål. ### Begrunnelse (Hvorfor) Digitalisering på tvers av sektorer krever felles koordinering og en overordnet retning. Uten strategisk styring blir offentlige tiltak fragmenterte, silobaserte og suboptimalt koordinert. Denne hovedkapabiliteten fungerer som en felles paraply for finansiering, samordning og nasjonal arkitekturstyring. Den sikrer sterkere styring for å realisere nasjonale mål. Den løser problemet med at uavhengige virksomheter optimaliserer for seg selv fremfor tverrgående helhet. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Overordnede regulatoriske rammeverk, nasjonale digitaliseringsstrategier og føringer som forplikter aktører til samhandling. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablering av overordnede nasjonale styringsmodeller (governance), samstyringsstrukturer, finansieringsordninger og tverrgående porteføljestyring. - **Semantisk (Middels vekt):** Harmonisering av strategiske mål, felles prinsipper og nasjonale referansemodeller for en omforent forståelse i økosystemet. - **Teknisk (Middels vekt):** Overordnet plattformstrategi og nasjonale veikart som sikrer en produktstrategisk retning for felles teknologisk infrastruktur. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten samordner strategiske beslutninger og ressursbruk på tvers av uavhengige virksomheter og forvaltningsnivåer. Den sikrer at nasjonale fellesløsninger, standarder og investeringer trekker i samme retning. Dette gir det nødvendige mandatet for å utvikle og binde sammen digitale tjenestekjeder. For sluttbrukeren betyr dette en koordinert offentlig sektor som tilbyr en helhetlig og sømløs brukeropplevelse. Evne til å evaluere, forbedre, fornye styringssystem for informasjonssikkerhet. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at virksomheten systematisk vurderer hvordan det nåværende sikkerhetsstyringssystemet fungerer, identifiserer forbedringsområder og tilpasser eller oppdaterer systemet for å møte nye trusler, sårbarheter og endringer i virksomhetens behov eller omgivelser. Den løser behovet for kontinuerlig forbedring av informasjonssikkerheten, slik at sikkerhetstiltak ikke blir statiske, utdaterte eller utilstrekkelige i møte med endringer i risiko, teknologi, regelverk og tjenestekjeder. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at styringssystemet understøtter etterlevelse av krav til informasjonssikkerhet, personvern, internkontroll, risikostyring, dokumentasjon og ansvar. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Gjennomføre regelmessige risikovurderinger, kontrollere om sikkerhetstiltak er effektive og implementere tiltak for å lukke identifiserte sikkerhetsgap. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre felles forståelse av risiko, trusler, sårbarheter, sikkerhetstiltak, avvik, kontrollmål og modenhetsnivå, slik at vurderinger og rapportering kan sammenlignes på tvers. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke verktøy og mekanismer for risikoregistrering, avvikshåndtering, kontrolloppfølging, måling av sikkerhetstilstand, dokumentasjon og overvåking av tekniske sikkerhetstiltak. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Et velfungerende styringssystem for informasjonssikkerhet gir virksomheter bedre kontroll på risiko og sikkerhetstiltak når de inngår i felles tjenestekjeder. Når sikkerhet vurderes, forbedres og dokumenteres systematisk, blir det tryggere å dele data, bruke fellesløsninger og koble tjenester sammen på tvers av virksomheter. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å øke tilliten til at aktørene håndterer informasjonssikkerhet på en strukturert og etterprøvbar måte. For sluttbrukeren betyr dette tryggere og mer stabile digitale tjenester, der informasjon beskyttes også når den flyter mellom flere aktører. Evne til å generere og tilgjengeliggjøre representative og personvernsikre datasett. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at virksomheter kan operere med datasett som speiler kompleksiteten og de statistiske egenskapene til reelle produksjonsdata, uten at dette medfører risiko for personvernet eller krav om omfattende sikkerhetsklareringer. Dette muliggjør effektiv systemutvikling, kvalitetssikring og innsiktsarbeid i lukkede miljøer. I en nasjonal sammenheng er kapabiliteten kritisk for å kunne drive tverrsektoriell tjenesteutvikling. Når ulike virksomheter skal samhandle, er tilgang på gode testdata ofte en stor flaskehals. Ved å mestre denne kapabiliteten kan man teste sammenhengende tjenester uten å utveksle faktiske data mellom systemer i testfasen. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at testdata kan brukes til analyse- og testformål uten å eksponere reelle personer eller virksomheter, og at anonymisering, pseudonymisering og maskering skjer i tråd med personvernregelverket. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å bestille, produsere, kvalitetssikre, tilgjengeliggjøre og forvalte representative testdatasett for utviklings-, test- og analysemiljøer. - **Semantisk (Høy vekt):** Sikre at testdata speiler relevante begreper, relasjoner, statistiske egenskaper og variasjon i reelle produksjonsdata, slik at tjenestekjeder kan testes på en meningsfull måte. - **Teknisk (Høy vekt):** Generere og tilgjengeliggjøre ulike typer test- og analysedata, for eksempel syntetiske data, anonymiserte data og pseudonymiserte eller maskerte data. Dette krever sikre testmiljøer, verktøy for datagenerering og mekanismer som hindrer kobling til virkelige personer eller virksomheter. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Testdata gjør det mulig å utvikle, kvalitetssikre og teste sammenhengende tjenester på tvers av virksomheter uten å bruke faktiske produksjonsdata. Dette reduserer personvernrisiko, senker terskelen for samarbeid og gjør det enklere å teste informasjonsflyt, integrasjoner og tjenestekjeder før de settes i produksjon. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gi virksomheter et tryggere og mer effektivt grunnlag for felles utvikling, analyse og kvalitetssikring. Når representative og personvernsikre datasett er tilgjengelige, kan aktørene avdekke feil tidligere, teste samhandling mer realistisk og levere mer robuste tjenester til sluttbrukeren. Evne til å kontrollere at en bruker har rettighet til å benytte angitt ressurs eller tjeneste på vegne av andre eller seg selv. ### Begrunnelse (Hvorfor) Tilgangskontroll er den operative og tekniske evnen til å verifisere og håndheve en brukers rettigheter i sanntid når de forsøker å utføre en handling. Kapabiliteten løser behovet for å sikre at bare brukere, representanter, virksomheter eller systemer med gyldig rettighet får benytte en angitt ressurs eller tjeneste. Tilgangskontroll er den tekniske håndhevelsen av tilgangsstyringen. Tilgangsstyring er forutsetningen for god tilgangskontroll. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Håndheve rettigheter, fullmakter, roller og tilgangsgrunnlag i tråd med gjeldende regelverk, avtaler, behandlingsgrunnlag og krav til personvern og taushetsplikt. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for tilgangsforespørsler, godkjenning, kontroll, revisjon og tilbakekalling av tilganger, samt avklare ansvar mellom tjenesteeier, ressursforvalter og tilgangsforvalter. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre felles forståelse av begreper som bruker, ressurs, tjeneste, rettighet, rolle, representasjon, delegasjon og kontekst. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Verifisere og håndheve rettigheter i sanntid gjennom autorisasjonsmekanismer, policyregler, tokenvalidering, logging, sporbarhet og integrasjon med felles mekanismer for identitet, representasjon og tilgangsstyring. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Tilgangskontroll gjør det mulig å dele data og funksjonalitet på tvers uten å miste kontroll over hvem som kan gjøre hva. Når rettigheter håndheves konsekvent i sanntid, kan virksomheter tilby tjenester og API-er til andre aktører på en trygg og forutsigbar måte. Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved å sikre at brukeren, representanten eller systemet får riktig tilgang i riktig kontekst, uavhengig av hvilken virksomhet som eier ressursen. For sluttbrukeren gir dette tryggere, mer sømløse tjenester der tilganger fungerer på tvers av tjenestekjeder uten unødvendige manuelle kontroller. Evne til å styre og gi tilgang til hvem som har rettighet til å benytte en ressurs (tjeneste, system, API, opplysning) på vegne av seg selv, andre personer eller virksomheter. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten omfatter hele livssyklusen til en rettighet. Den sikrer at personer, virksomheter og systemer får riktig tilgang til riktige ressurser, og at tilgangene kan defineres, delegeres, forvaltes, kontrolleres og trekkes tilbake. Tilgangsstyring er autorisering. Den er forutsetningen for god tilgangskontroll og gjør det mulig å styre hvem som har rett til å benytte en ressurs, tjeneste, system, API eller opplysning på vegne av seg selv, andre personer eller virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at rettigheter, roller, fullmakter, representasjon og tilgangsgrunnlag følger regelverk, avtaler, behandlingsgrunnlag og krav til personvern og taushetsplikt. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere prosesser for å definere roller, delegere tilgang, forvalte representasjon, opprettholde oversikt, revidere tilganger og trekke dem tilbake ved behov. - **Semantisk (Middels vekt):** Sikre felles forståelse av roller, rettigheter, delegasjon, representasjon, kontekst og tilgang til ressurser på individnivå, virksomhetsnivå og systemnivå. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Omfatte styring og kontroll av tilganger basert på roller, rettigheter og kontekst, for eksempel om bruker opptrer som privatperson eller ansatt. Dette dekker også system-til-system-samhandling gjennom nasjonale fellesmekanismer for API-sikring og tokenforvaltning, for eksempel Maskinporten. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Tilgangsstyring gjør det mulig å dele data, tjenester og API-er på tvers av virksomheter uten å miste kontroll over hvem som har rett til hva. Når roller, rettigheter og representasjon kan styres på en felles og etterprøvbar måte, kan flere aktører samhandle tryggere i samme tjenestekjede. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gi felles mekanismer for autorisering på tvers av personer, virksomheter og systemer. For sluttbrukeren betyr dette at tjenester kan fungere sømløst på tvers av virksomheter, samtidig som tilganger er korrekte, sporbare og mulige å trekke tilbake. Evne å tilby tillitstjenester som muliggjører autentisering og autorisasjon på tvers av tjenestekjeder, og støtte en distribuert arkitektur og føderering mellom ulike domener og tjeneste. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gir et felles tillitsgrunnlag for digital samhandling på tvers av virksomheter, domener og tjenestekjeder. Den fungerer som en strategisk paraply for identifisering, autentisering, tilgangsstyring, tilgangskontroll, representasjon, samtykke, signering, sporbarhet og innsyn. Uten felles tillitstjenester må hver virksomhet etablere egne mekanismer for identitet, autorisasjon og sporbarhet. Det gir fragmenterte løsninger, svakere sikkerhet, lavere gjenbruk og mer krevende integrasjon mellom tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Overordnede rettslige rammer for eID, autorisasjon, representasjon, samtykke, signering, personvern og digitale tillitstjenester må sikre at samhandling kan skje lovlig og etterprøvbart. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Felles forvaltningsmodeller, roller, ansvar og avtaler må sikre at tillitstjenester kan brukes og videreutvikles på tvers av virksomheter og sektorer. - **Semantisk (Middels vekt):** Felles begreper for identitet, rettighet, representasjon, samtykke, tillitsnivå, autentisering og autorisasjon må sikre lik forståelse i økosystemet. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Fødererte tillitstjenester, felles autentiserings- og autorisasjonsmekanismer, tokenforvaltning, logging, signering og sporbarhet må gjøre det mulig å etablere tillit på tvers av distribuerte tjenester. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Tillit gjør det mulig å koble tjenester sammen på tvers av virksomheter uten at hver aktør må etablere egne løsninger for identitet, tilgang, representasjon og sporbarhet. Når tillitstjenester fungerer på tvers, kan brukere og systemer bevege seg tryggere gjennom en tjenestekjede der rettigheter, fullmakter og handlinger kan verifiseres. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å gi felles mekanismer for sikker samhandling, juridisk etterprøvbarhet og teknisk føderering mellom domener. For sluttbrukeren betyr dette mer sømløse, sikre og tillitvekkende tjenester der offentlige og private aktører kan samhandle uten at brukeren må håndtere kompleksiteten bak. Evne til å sette brukerens behov, livssituasjon og helhetlige reise som utgangspunkt for utvikling av sammenhengende tjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) Digitale tjenester utvikles ofte basert på den enkelte virksomhets interne struktur og systemer fremfor brukernes faktiske hverdag. Dette skaper fragmenterte opplevelser der brukeren selv må koordinere kontakten med ulike offentlige etater. Kapabiliteten løser problemet med digitalt utenforskap og silobaserte tjenester ved å sikre at innsikt om brukerens adferd og utfordringer styrer utviklingen. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Sikring av rettighetene til sårbare grupper i tråd med Likestillings- og diskrimineringsloven. Etterlevelse av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (WCAG-standarden) for å hindre diskriminering. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Systematisk innhenting av brukerinnsikt for å kartlegge tverrsektorielle brukerreiser som dekker hele behovet fra start til slutt. Etablering av samarbeidsrutiner på tvers av forvaltningsnivåer for å fjerne manuelle steg i brukerreisen og motvirke digitalt utenforskap. - **Semantisk (Middels vekt):** Harmonisering av brukernes naturlige språk og terminologi med forvaltningens interne fagbegreper. Sikring av at tjenestebeskrivelser, skjemaer og veiledninger utformes slik at innholdet er umiddelbart forståelig for innbyggere og næringsliv. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten gjør at komplekse prosesser bak fasaden skjules for brukeren, slik at opplevelsen fremstår som én uavbrutt og guidet reise. Ved å designe tjenester på tvers av organisatoriske grenser slipper innbyggeren å oppgi samme informasjon flere ganger eller strande i "døde ender". Sluttbrukeren opplever i stedet en helhetlig offentlig sektor som proaktivt støtter dem i deres gitte livssituasjon. Evne til å formalisere samarbeid gjennom tydelig definerte roller, ansvar og avtaler for å sikre forutsigbar og effektiv felles styring mellom samhandlende virksomheter. ### Begrunnelse (Hvorfor) Når tjenester settes sammen av bidrag fra flere ulike virksomheter, oppstår det nye og komplekse styringsutfordringer. Kapabiliteten handler om å designe og implementere styringsmodeller tilpasset tverrgående tjenestekjeder og digitale økosystemer. Den løser behovet for forutsigbar felles styring, tydelig ansvarsplassering og avklarte avtaler mellom samhandlende virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Inngåelse av formelle avtaler mellom virksomhetene, inkludert samforståelsesmemorandum som sikrer rettslig forankring og gjensidig forpliktelse. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablering av klare roller, ansvar og avtalefesting gjennom SLA og governance i tjenestekjeder. Tydelig plassering av ansvar for hele kjeden fra ende til ende, slik at hver virksomhet vet hva som forventes av dem i samarbeidet. - **Teknisk (Middels vekt):** Operasjonalisering og oppfølging av tjenestenivåavtaler gjennom teknisk måling og felles monitorering av tjenestekjedene. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten plasserer ansvaret for at den helhetlige tjenestekjeden fungerer fra ende til ende. Ved å avklare spilleregler, roller, ansvar og økonomi på forhånd, unngår man at digitale samhandlingstiltak stopper opp i interne prioriteringer. For sluttbrukeren betyr dette en mer stabil og forutsigbar leveranse der offentlig og privat sektor kan fremstå som én samordnet aktør. Evne til å dynamisk sette sammen, koordinere og automatisere flyten av informasjon og prosesser på tvers av uavhengige, integrerbare tjenester for å levere en komplett ende-til-ende-tjeneste for brukeren. ### Begrunnelse (Hvorfor) Selv om enkeltvirksomheter tilbyr digitale tjenester med gode tekniske grensesnitt, mangler det ofte en tverrgående koordinering og automatisering av informasjonsflyten mellom dem. Dette fører til at prosesser stopper opp, krever manuelle overganger og hindrer sanntidsrespons. Underkapabiliteten løser det spesifikke funksjonelle problemet med rigide integrasjoner ved å muliggjøre en løst koblet, dynamisk og automatisert sammensetning av tjenester på tvers av uavhengige virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Operasjonalisering av tverrgående samarbeidsavtaler og rettslige rammer sikrer lovlig automatisert informasjonsflyt mellom selvstendige tjenesteeiere. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Avtalefesting av operasjonelt ansvar (SLA) og etablering av tverrgående arbeidsprosesser definerer stegene i tjenestekjeden. - **Semantisk (Middels vekt):** Anvendelse av spesifikke informasjonsmodeller og standardiserte dataformater sikrer korrekt tolking av data som utveksles mellom tjenestene. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Implementering av tekniske grensesnitt (API-er) og hendelsesdrevet arkitektur kobler distribuerte løsninger sammen uten tette koblinger. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten fungerer som selve motoren som knytter uavhengige og distribuerte applikasjoner sammen til en komplett ende-til-ende-tjeneste for brukeren. Ved å bruke hendelsesdrevet arkitektur kan systemene publisere og reagere på digitale hendelser i tilnærmet sanntid. Dette fjerner behovet for komplekse og sårbare punkt-til-punkt-integrasjoner, noe som skaper et langt mer fleksibelt, robust og skalerbart felles økosystem. For sluttbrukeren betyr dette en fullstendig automatisert opplevelse uten unødige forsinkelser eller manuelle avbrudd i den digitale reisen. Evne til å utvikle sammenhengende digitale tjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) Offentlig og privat sektor må øke digitaliseringstakten for å løse felles samfunnsutfordringer og unngå fragmenterte løsninger. Denne hovedkapabiliteten eksisterer som en strategisk paraply for å styrke den felles prosess- og kompetanseevnen på tvers av økosystemet. Den løser problemet med silobasert og isolert systemutvikling ved å samordne innsatsen rundt helhetlig metodikk, design, koding og samarbeid. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Felles smidige metodikker, brukerorienterte designdrevne prosesser og tverrgående samarbeidsmodeller sikrer helhetlig produktutvikling. - **Semantisk (Middels vekt):** Nasjonale referansemodeller og omforent begrepsforståelse legges systematisk til grunn under modellering av nye tjenestegrensesnitt. - **Teknisk (Høy vekt):** Overordnede plattformstrategier for standardiserte byggeklosser, integrerbare API-er og felles kjøretidsmiljøer sikrer teknologisk samsvar. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Hovedkapabiliteten gir det strategiske fundamentet som kreves for at uavhengige virksomheter skal kunne bygge løsninger som fungerer sømløst sammen. Ved å harmonisere kompetansen innen design, koding og gjenbruk på et overordnet nivå, elimineres metodiske ulikheter før utviklingen starter. For sluttbrukeren betyr dette at nye tverrgående tjenestekjeder kan etableres raskere, slik at de oppleves helhetlig og uavbrutt. Evne til å tilgjengeliggjøre og forvalte data som ikke er påført en forhåndsdefinert struktur. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten gjør det mulig å lagre, organisere, finne, forstå og bruke data som ikke passer i tradisjonelle strukturer. Dette gjelder for eksempel fritekst-dokumenter, e-poster, bilder, lydopptak, video og råe loggfiler. Ustrukturerte data er ofte i sin opprinnelige form. Kapabiliteten løser behovet for å gjøre slike data tilgjengelige og forvaltbare, slik at de kan brukes til innsikt, saksbehandling, automatisering, analyse og utvikling av mer sammenhengende tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Avklare behandlingsgrunnlag, lagringstid, tilgang, taushetsplikt, personvern og arkivkrav når ustrukturerte data inneholder personopplysninger, saksinformasjon eller annen beskyttet informasjon. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for innsamling, klassifisering, kvalitetssikring, tilgangsstyring, bevaring, sletting og bruk av ustrukturerte data i arbeidsprosesser. - **Semantisk (Høy vekt):** Bruke metadata, klassifikasjoner, emneord, begreper og kontekstbeskrivelser som gjør ustrukturerte data finnbare, forståelige og gjenbrukbare. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilby kapasitet til å lagre, indeksere, søke i og prosessere ustrukturerte data som fritekst-dokumenter, e-poster, bilder, lydopptak, video og råe loggfiler. Dette krever sikre lagringsløsninger, søketeknologi, tilgangskontroll og verktøy for analyse og maskinell behandling. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Ustrukturerte data gjør det mulig å utnytte informasjon som ellers ville blitt liggende utilgjengelig i dokumenter, e-poster, logger, bilder eller andre frie formater. Når slike data kan forvaltes, beskrives og brukes på en sikker og strukturert måte, får virksomhetene et rikere grunnlag for saksbehandling, analyse og tjenesteutvikling. Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved å gjøre relevant informasjon lettere å finne og bruke på tvers av prosesser og virksomheter. For sluttbrukeren kan dette gi bedre veiledning, raskere behandling og mer helhetlig oppfølging. For det felles økosystemet gir det bedre kunnskapsutnyttelse og økt verdi fra data som tidligere var vanskelig å dele og gjenbruke. Evne til å utarbeide, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre veiledning. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten sikrer at politikk, juss og teknologisk beste praksis kan omsettes til forståelige og distribuerte verktøy som kan brukes av virksomheter i økosystemet. Den løser behovet for felles veiledning som gjør det enklere å forstå hvordan regelverk, prinsipper, standarder, referansearkitekturer og samhandlingsmønstre skal anvendes i praksis. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Middels vekt):** Utarbeide veiledning som forklarer hvordan relevant regelverk skal forstås og anvendes i digital samhandling, uten å erstatte formelle rettskilder eller myndighetsansvar. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å utarbeide, kvalitetssikre, godkjenne, publisere, forvalte og oppdatere veiledning i samarbeid med relevante fagmiljøer. - **Semantisk (Høy vekt):** Bruke omforente begreper, tydelige beskrivelser, felles maler og konsistent terminologi, slik at veiledningen forstås likt på tvers av virksomheter. - **Teknisk (Middels vekt):** Tilgjengeliggjøre veiledning i digitale kanaler, kataloger, repositorier eller kunnskapsbaser, med versjonering, lenking og struktur som gjør innholdet lett å finne og gjenbruke. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å gjøre det enklere for virksomheter å bygge løsninger etter felles prinsipper, referansearkitekturer, standarder, samhandlingsmønstre og beskrivelser av beste praksis. Når veiledning er kvalitetssikret og tilgjengelig, reduseres lokale tolkninger og ulik praksis. For det felles økosystemet gir kapabiliteten bedre etterlevelse, mer gjenbruk og raskere innføring av felles arkitektur og standarder. For sluttbrukeren betyr dette mer konsistente og sammenhengende digitale tjenester, fordi virksomhetene utvikler og forvalter løsninger etter samme kunnskapsgrunnlag. Evne til å tilby og forvalte en felles, skalerbar teknisk plattform og en tilhørende verktøykasse med standardiserte byggeklosser, verktøy og utviklingsmiljøe som forenkler og akselererer utviklingen av digitale tjenester. ### Begrunnelse (Hvorfor) Tjenesteutvikling foregår i stor grad i sektorene og den enkelte virksomhet. Det vil allikevel være behov for å tilby felles utviklings- og kjøretidsmiljø for hele offentlig sektor eller for spesifikke domener og enkeltsektorer. Kapabiliteten løser behovet for felles teknisk plattform, standardiserte byggeklosser og verktøystøtte som forenkler og akselererer utviklingen av digitale tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Lav vekt):** Inngåelse og oppfølging av databehandleravtaler for sky- og plattformtjenester. Sikring av at kjøretidsmiljøene etterlever spesifikke krav. - **Organisatorisk (Middels vekt):** Konkrete arbeidsprosesser for onboarding av utviklingsteam til felles plattformer. Definering av operative roller, supportrutiner og tjenestenivåavtaler (SLA) som regulerer oppetid og plattformforvaltning. - **Teknisk (Svært høy vekt):** Operasjonell drift av skalerbar skyinfrastruktur, container-teknologi og automatiserte prosesser for kontinuerlig integrasjon og leveranse (CI/CD). Tilgjengeliggjøring av standardiserte verktøykasser, kodebiblioteker og felleskomponenter for applikasjonsutvikling og sanntidsovervåking. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Når uavhengige virksomheter benytter harmoniserte verktøy og kjøretidsmiljøer, fjernes store teknologiske ulikheter i bunn. Dette gjør det vesentlig enklere å koble uavhengige applikasjoner sammen til tverrgående tjenestekjeder. For sluttbrukeren betyr dette en stabil digital reise der feil rettes raskere, og nye sammenhengende funksjoner kan rulles ut fortløpende uten avbrudd i tjenestene. Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å legge til rette for gjenbruk, standardisering og mer effektiv utvikling på tvers av virksomheter. Evne til å sikre at veiledninger for digital samhandling utarbeides, formidles og benyttes. Dette innebærer: * Beskrivelser av beste praksis * Omforente prinsipper, mønstre og standarder for hvordan løsninger skal bygges for å fungere optimalt, sikkert og sammenhengende i det nasjonale økosystemet. * Referansearkitekturer * hva som er god faglig praksis * hvordan relevant regelverk skal tolkes * hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk Veiledere kan ha ulik grad av styrke: * Bør benyttes: en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste. Denne er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt * Kan eller foreslår: en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig. Evne til å omforme komplekse data til visuelle fremstillinger som gjør innsikt lett tilgjengelig, forståelig og anvendbar. ### Begrunnelse (Hvorfor) Visualisering er kapabiliteten som gjør at vi kan "se" historien dataene forteller. I et felles digitalt økosystem er dette kritisk for å drive datadrevet historiefortelling, slik at fakta presenteres på en måte som gjør det enkelt å kommunisere komplekse budskap til andre og skape felles situasjonsforståelse på tvers av virksomheter. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner og metoder for datadrevet historiefortelling og jevnlig oppdatering av visuelle dashboards for ledelse og saksbehandling. Sikre kompetanse hos ansatte til å tolke komplekse data, designe gode visuelle fremstillinger og bruke dashboards som beslutningsstøtte. - **Semantisk (Høy vekt):** Strukturere komplekse datasett, sanntidsdata og geografiske data slik at visualiseringene gir korrekt mening og kan forstås likt på tvers av virksomheter. - **Teknisk (Høy vekt):** Bruke verktøystøtte for dashboards som oppdaterer seg selv i sanntid, samt tekniske løsninger for geografisk fremstilling, for eksempel kartkobling, for å visualisere stedbundne hendelser. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten sikrer beslutningsstøtte i sanntid, slik at aktører som samarbeider om en sammenhengende tjeneste kan ta umiddelbare og koordinerte valg basert på hvordan situasjonen i økosystemet er akkurat nå. Visualisering gjør innsikt lettere å dele mellom virksomheter, gir felles situasjonsforståelse og bidrar til at komplekse data kan brukes aktivt i styring, tjenesteutvikling og operativ oppfølging. Evne til å tilgjengeliggjøre åpne data slik at den kan leses og tolkes av både maskiner og mennesker, og som alle kan få tilgang til, bruke og dele. ### Begrunnelse (Hvorfor) Kapabiliteten utvider verdien av offentlige data utover forvaltningens egne grenser og gir avkastning i hele samfunnet. Åpne data styrker demokrati og åpenhet ved å gi innbyggere, journalister og interessegrupper mulighet til innsyn i forvaltningens arbeid og beslutningsgrunnlag. Dette øker transparensen og legger til rette for en mer informert offentlig debatt. Åpne data er også et råstoff for næringsutvikling og innovasjon. Offentlige data representerer en stor ressurs som kan gi næringslivet grunnlag for å skape nye produkter, tjenester og arbeidsplasser som det offentlige ikke ville utviklet selv. Kapabiliteten forbedrer forskning og faktabasert politikkutforming ved å gi forskere tilgang til rike datasett som kan brukes til å analysere samfunnstrender, evaluere politikk og løse komplekse samfunnsutfordringer. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikre at data kan gjøres tilgjengelig for fri bruk og viderebruk innenfor gjeldende regelverk, lisenser, personvern, taushetsplikt og krav til offentlighet. - **Organisatorisk (Høy vekt):** Etablere rutiner for å identifisere, prioritere, publisere, vedlikeholde og følge opp åpne datasett over tid, slik at andre kan stole på tilgjengelighet og pålitelighet. - **Semantisk (Høy vekt):** Sørge for at åpne data er godt dokumenterte, sporbare tilbake til kilden og beskrevet med metadata som gjør dem lette å oppdage, vurdere, forstå, dele og diskutere. - **Teknisk (Høy vekt):** Tilgjengeliggjøre data i maskinleselige, standardiserte og strukturerte formater som kan bearbeides av både mennesker og maskiner, og som kan lenkes til og brukes på tvers av løsninger. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Åpne data styrker det felles økosystemet ved å gjøre offentlige data tilgjengelige som en felles ressurs for forvaltning, næringsliv, forskning, sivilsamfunn og innbyggere. Når data er godt dokumenterte, maskinleselige, sporbare og pålitelige over tid, kan de brukes som byggeklosser i nye tjenester, analyser og beslutningsgrunnlag. Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved at aktører utenfor den opprinnelige datakilden kan bygge videre på samme informasjonsgrunnlag. Dette gir mer åpenhet, økt innovasjon, bedre faktagrunnlag og mer effektiv gjenbruk av data på tvers av virksomheter og sektorer. Evne til å utveksle strukturert informasjon som meldinger mellom aktører, basert på avtalte prosesser, standarder, informasjonsmodeller, sikkerhetskrav og kvitterings-/avviksmekanismer. ### Begrunnelse (Hvorfor) Meldingsutveksling gjør det mulig for virksomheter å samhandle digitalt uten at alle aktører må etablere egne punkt-til-punkt-integrasjoner. Kapabiliteten reduserer fragmentering, legger til rette for standardisert informasjonsflyt og sikrer at meldinger kan forstås, behandles og følges opp på tvers av uavhengige virksomheter. Dette er særlig viktig for sammenhengende tjenester der flere aktører inngår i samme tjenestekjede. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Juridisk (Høy vekt):** Sikrer at meldinger kan utveksles med nødvendig behandlingsgrunnlag, avklarte ansvar, krav til taushetsplikt, personvern, journalføring og arkivering. - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Etablerer felles samhandlingsprosesser, roller, ansvar, avtaler og forventninger mellom avsender, mottaker og eventuelle felles tjenesteeiere. - **Semantisk (Svært høy vekt):** Sikrer felles forståelse av meldingstyper, begreper, informasjonsmodeller, statusverdier, kvitteringer og avvik. - **Teknisk (Høy vekt):** Bygger på felles standarder, grensesnitt, sikkerhetsmekanismer og infrastruktur som gjør systemer i stand til å sende, motta og behandle meldinger, f.eks. en meldingsformidler ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Meldingsutveksling bidrar til sammenhengende tjenester ved å sikre at nødvendig informasjon kan flyte strukturert og pålitelig mellom virksomheter i en tjenestekjede. Brukeren slipper å være bærer av informasjon mellom aktørene, og virksomhetene kan behandle saker mer helhetlig og effektivt. Kapabiliteten styrker det felles digitale økosystemet ved å redusere behovet for særskilte integrasjoner, øke gjenbruk av standarder og legge til rette for mer forutsigbar samhandling mellom offentlige og private aktører. Et fragmentert og komplisert regelverk knyttet til digital sikkerhet gjør at det er mange aktører som gir råd og veiledning på området. Det er et stort behov for bedre samarbeid og samordning på området, for å bedre situasjonen for virksomhetene som skal forholde seg til regelverkene, rådene og veiledningen. Ha riktig kompetanse og sikre samarbeid og samordning er det som er avgjørende for dette arbeidet. tekniske løsninger og infrastruktur må være mer samkjørt og produktstrategisk i felles retning for et felles økosystem For å lykkes med arbeidet med finansieringsmodeller er samarbeid og samordning helt sentralt. Offentlig sektor må øke digitaliseringstakten. Skal vi kunne utnytte de mulighetene teknologien gir, og bidra til en mer effektiv og bærekraftig digital utvikling, trenger vi en nasjonal arkitektur for samhandling. Arkitekturen bør beskrive nødvendige ressurser for samhandling, som fellesløsninger, infrastruktur for deling av data og standarder, og standardiserte grensesnitt (API-er). Gjennom en nasjonal arkitektur tydeliggjøres sammenhenger og ansvar, og det blir enklere å identifisere behov for tiltak. Regjeringen vil sikre sterkere styring og samordning av digitaliseringen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Nasjonal arkitektur er et av flere viktige virkemidler for å realisere målet og beskriver blant annet nødvendige ressurser for digital samhandling - inkludert fellesløsninger, infrastruktur for datautveksling og felles standarder. Ved å tydeliggjøre sammenhenger, ansvar og tiltak blir det enklere å identifisere behov og koordinere innsatsen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Utvikling, forvaltning og prioritering av nasjonal arkitektur bidrar til å gjøre digitaliseringen robust, skalerbar og målrettet, samtidig som det reduserer unødvendig dobbeltarbeid og forenkler brukeropplevelsen. Sammen med teamet som jobber med Nasjonalt veikart vil vi aktivt bidra opp under målet ved at vi styrker nasjonal arkitekturstyring og lager kunnskapsgrunnlag for felles prioritering. Vi vil i tillegg samarbeide med andre team som arbeider med organisatoriske, økonomiske og juridiske virkemidler som styrker styring og samordning på tvers. Det er derfor relevant å ha dialog rundt arbeid om for eksempel Digitaliseringsrundskrivet, medfinansieringsordningen, livshendelser og sektorovergripende prosjekter. Nasjonal arkitektur har en viktig rolle fordi den legger til rette for at digitaliseringsarbeidet ikke skal skje fragmentert, men som en integrert og koordinert helhet. Den underbygger styringsmekanismene ved å tilby verktøy og prinsipper for beslutninger, tekniske standarder, og hjelper til med å balansere arkitektur lokalt, sektorielt og nasjonalt. For å få til datadeling må de riktige ressursene i felles økosystem være på plass. Det gjelder standarder, felles formater, rammeverk, åpne API-er, referansearkitekturer, fellesløsninger mv. Rammeverk for EUs dataområder (data spaces) inneholder også referansearkitekturer og standarder. Nasjonal arkitektur (samhandlingsarkitektur) er nødvendig for å få til datadeling. Data governance og master data management er nødvendig for at man skal dele data og bruke data, og er viktig for et velfungerende felles økosystem for digital samhandling. Det er pågående arbeid på flere områder innenfor dette målet som bør være koordinert med arbeidet med Nasjonal arkitektur Evnen til å tilrettelegge for at det nasjonale økosystemet fremmer et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv. Dette innebærer: * rammebetingelser, insentiver og samarbeidsformer som gjør det attraktivt og forutsigbart for private aktører å bygge tjenester oppå nasjonale fellesløsninger og data Hvorfor er dette viktig? * Offentlige data som råstoff: Åpne og tilgjengelige data er en ressurs som næringslivet trenger for å skape produkter forvaltningen selv ikke ville utviklet. * Styrket konkurransekraft: Ved å gjøre offentlige fellesløsninger tilgjengelige for private aktører, økes mulighetene for innovasjon i næringslivet. I Digitaliseringsstrategien er det et mål at: * Regjeringen vil frem mot 2030 legge til rette for at næringslivets konkurranseevne styrkes gjennom innovativ bruk av data og digitalisering. Oppstartsbedrifter skal ha gode rammevilkår. Vi skal sørge for at digitalisering og utnyttelse av data forsterker våre fortrinn i viktige bransjer, slik som helse, energi, havbruk og andre maritime næringer. Målet om sammenhengende tjenester til beste for bruker stiller krav til nasjonal arkitektur. Nasjonal arkitektur er nødvendig for å få til samhandling og sammenhengende tjenester. Felles økosystem tilbyr ressurser for samhandling og sammenhengende tjenester. Vi skal både tilby ressurser som muliggjør dette, men også sette rammer som styrer offentlig sektor i retning av sammenhengende digitale tjenester. Nasjonal arkitektur kan også bidra til å balansere styrkeforholdet mellom store offentlige etater og mindre statlig/kommunale. Gjennom felles standarder, arkitekturer og retningslinjer kan vi bidra til at det blir lettere å dele og bruke data og få til bedre samhandling. Nasjonal arkitektur bør bidra til utforskning av nye måter å skape sammenheng og forenkling for innbygger og næringsliv. Sammenhengende tjenester introduserer også noen nye utfordringer som bør avklares og nasjonal arkitektur bør foreslå hvordan disse utfordringene adresseres. Ved å samarbeide tett med avdelingen for «Sammenhengende tjenester og livshendelser» og jobbe behovsdrevet med ekte problemer og ekte behov, skal vi aktivt prøve å finne løsninger på de arkitekturmessige hindringene. Arbeidet med dataområdene i EU vil komme med referansearkitekturer og standarder som må innføres som en del av nasjonal arkitektur. Nasjonal arkitektur er et viktig virkemiddel for å skape sterke synergier mellom norsk og europeisk digitaliseringspolitikk. Den skal bygge på føringer fra EU og fungerer som et rammeverk som integrerer EUs regelverk, standarder og referansearkitekturer i norsk digitaliseringsarbeid. EU-forordninger etablerer nasjonale funksjoner og styringsformer som også dekker Norges behov for koordinering og styring av arkitektur. Ved å implementere felles europeiske standarder, sikrer nasjonal arkitektur at norske digitale tjenester kan samhandle effektivt over landegrensene. Samtidig bør Norge bli bedre på å hente erfaringer fra andre land og bruke internasjonale løsninger som utgangspunkt for egen utvikling, noe som reduserer både kostnader og utviklingstid. Gjennom dette sikrer nasjonal arkitektur en helhetlig og framtidsrettet digitalisering som både møter norske behov og Europas digitale agenda. De konkrete resultatene av å bruke kapabilitetene. Se på dybdeindikatorene fra nullpunktsmåling: https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/nullpunktmaling-digitaliseringsstrategien-fremtidens-digitale-norge/7416 F.eks: * https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/sorge-en-sikker-og-fremtidsrettet-digital-infrastruktur-kap-32/7429 * https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/forsterke-styring-og-samordning-i-offentlig-sektor-kap-31/7428 Målene fra Digitaliseringsstrategien. https://www.digdir.no/digital-samhandling/overordnede-arkitekturprinsipper/1065 En overordnet og veiledende regel eller retningslinje som er ment å være varig og styrende for alle relevante beslutninger. Prinsipper er generelle regler og retningslinjer, ment å være varige og sjelden endres, som informerer og støtter måten en organisasjon går i gang med å oppfylle sitt oppdrag. Se overordnete arkitekturprinsipper: https://www.digdir.no/digital-samhandling/overordnede-arkitekturprinsipper/1065 Eksempel: "Data skal kun lagres én gang". EU ELAP: Det europeiske biblioteket for arkitekturprinsipper (ELAP) etablerer prinsipper og rammeverk for å sikre interoperabilitet på europeisk nivå , inkludert det europeiske interoperabilitetsrammeverket (EIF), EU-lovgivning, tilgjengelighet, «Once Only» og mer. Dette biblioteket er et kvalitetssikringsverktøy som også etablerer krav og forretningsprosesser for å muliggjøre interoperabilitet mellom digitale offentlige tjenester. Se: https://joinup.ec.europa.eu/collection/common-assessment-method-standards-and-specifications-camss/solution/elap Togaf definisjon og beste-praksis beskrivelse og definisjon av Arkitekturprinsipper: https://pubs.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/chap20.html Identifiserer svakheter i dagens arkitektur (ressurser og kapabiliteter). Er en faglig analyse som forklarer hvorfor gapet finnes. Kapabiliteter og grad av nåsituasjon og måloppnåelse - målverdi - dagens verdi = Finner Gap og modenhet: Rødt (Gap > 2): Kapabiliteter der avstanden mellom nåsituasjon og mål er kritisk stor. Her må Tiltak (Work Packages) prioriteres. Gult (Gap = 1): Kapabiliteter som er i rute, men krever vedlikehold eller mindre justeringer. Grønt (Gap = 0): Kapabiliteten har nådd sin målverdi. En kapabilitet kan realisere både mål og prinsipper, altså beskrive hvordan organisasjonen faktisk implementerer, oppfyller eller tolker hensikten bak prinsippet i praksis. Modenhetsmodell, som CMMI (Capability Maturity Model Integration): * Måling av kapabilitetsmodenhet (Capability Maturity) hjelper deg å prioritere hvor innsatsen bør settes inn ved å synliggjøre gapet mellom "hvor gode vi er" (As-Is) og "hvor gode vi må være" (To-Be). * Modenheten til en kapabilitet vurderes basert på tilstanden til de underliggende ressursene. Ressurser og måling: * Kan vises som en heatmap med indikatorer for: - Dekningsgrad kapabilitet (1-5) for å indikere i hvilken grad en ressurs faktisk er tilgjengelig eller moden nok til å støtte ønsket kapabilitet. - egnethet (Funksjonelt egnet) - Teknisk egnet - Livssyklus status Man kan også benytte POTI modell som vurdering på tilstanden til ressursene: * People (Organisasjon): Roller og kompetanse. * Process (Prosess): Arbeidsflyter og prosedyrer. * Technology (Teknologi): IT-systemer og infrastruktur. * Information (Informasjon): Datakvalitet og flyt Se også: De konkrete resultatene av å bruke kapabilitetene. Se på dybdeindikatorene fra nullpunktsmåling: https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/nullpunktmaling-digitaliseringsstrategien-fremtidens-digitale-norge/7416 F.eks: * https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/sorge-en-sikker-og-fremtidsrettet-digital-infrastruktur-kap-32/7429 * https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/forsterke-styring-og-samordning-i-offentlig-sektor-kap-31/7428 "Drivere" er den grunnleggende motivasjonen eller årsaken til at en endring settes i gang. Drivarar og hindringar må sjåast i samanheng. Dei viktigaste hindringane er økonomiske rammer og kapasitet. Ei styrking her vil vere blant dei viktigaste drivarane for å oppnå resultat og realisere gevinstar av teknisk infrastruktur og data, knytt til handheving av eit stadig meir omfattande regelverk. Hindringer: Hva stopper eller begrenser oss? https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-1-ta-utgangspunkt-i-brukernes-behov/1055 https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-2-ta-arkitekturbeslutninger-pa-rett-niva/1056 https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-3-bidra-til-digitaliseringsvennlige-regelverk/1057 https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-4-del-og-gjenbruk-data/1061 https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-7-sorg-tillit-til-oppgavelosningen/1064 https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-5-del-og-gjenbruk-losninger/1062 https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-6-lag-digitale-losninger-som-stotter-samhandling/1063 Realiserer endringer som fjerner gap. Dette er konkrete tiltak som har startet eller er planlagt. Tiltaket kan forbedre eller realisere en kapabilitet, men er også avhengig av kapabiliteter som finnes. Definerer den spesifikke mangelen (assosiert med analyse av dekningsgrad Nasjonal arkitektur) Rammeverk for digital samhandling. https://www.digdir.no/digital-samhandling/rammeverk-digital-samhandling/2148 Bakgrunnsinformasjon og opprinnelse: EU har utviklet European Interoperability Framework (EIF), et felles rammeverk for digital samhandling. Målet er å fremme digital samhandling på tvers av landegrenser og innenfor hvert enkelt land. Norge forpliktet seg til å implementere EIF da vi undertegnet Tallinn-erklæringen i 2017, sammen med EU og andre EFTA-land. Som et resultat har Norge etablert sitt eget nasjonale rammeverk for interoperabilitet (NIF- National Interoperability Framework), som i dag heter "Rammeverk for digital samhandling". Den første versjonen ble utarbeidet som et Skate-tiltak i 2018. Juridisk samhandling skal sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle. For at organisasjoner på tvers i forvaltningen kan utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom aktørene være på plass. Organisatorisk samhandling handler om hvordan samhandlende virksomheter tilpasser tjenestekjeder/forretningsprosesser, ansvar og forventninger for å oppnå felles mål og fordeler. Området dekker også forventninger til å gjøre tjenester tilgjengelige og brukerorienterte, samt hvilke samhandlingsmodeller og avtaler virksomhetene etablerer knyttet til felles forvaltning. Semantisk samhandlingsevne har å gjøre med betydningen av dataelementer, relasjonen mellom dem og formatet informasjonen utveksles på. Det deles i syntaktisk og semantisk aspekt. Semantisk aspekt skal sikre dataenes betydningsinnhold og interne relasjon, som også innebærer begrepsavklaringer som sikrer at alle parter forstår kommunikasjonen. Syntaktisk aspekt refererer til eksakt format og struktur på data som utveksles. Teknisk samhandlingsevne sikrer at ulike systemer kan integreres. Dette krever teknisk standardisering, noe som i dag blant annet blir understøttet av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Området dekker forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet. Styring og forvaltning av integrerbare og sammenhengende offentlige tjenester er det femte området, og løper på tvers av de andre samhandlingsområdene. Det er viktig å komme i gang med avklaringer rundt styring og forvaltning så tidlig som mulig i prosessen ved etablering av nye tjenester. I tillegg vil det være nødvendig å gå mer i dybden etter hvert. Konkrete tiltak øker modenhet til kapabilitetene. Rammeverk og kontekst for Nasjonal arkitektur En nasjonal fellesløsning er en byggekloss som offentlige virksomheter kan dra nytte av i sine digitale tjenester. Løsningene utvikles én gang og kan deretter brukes av mange. De viktigste fellesløsningene kalles nasjonale felleskomponenter: Altinn, Digital postkasse til innbyggere, Enhetsregisteret, Folkeregisteret, ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Matrikkelen. I denne oversikten over nasjonale fellesløsninger viser vi også andre fellesløsninger forvaltet av Digitaliseringsdirektoratet, og utvalgte løsninger fra KS (Kommunesektorens organisasjon). Viser struktur og mer kontekst til rammeverksmodellen. Nasjonal arkitektur kapabilitetskart (detaljert) Nasjonal arkitektur består av 3 kapabilitetsnivåer. Nasjonal Arkitektur-modellen er tverrgående og abstrakt – den skal passe for alle sektorer (helse, samferdsel, justis osv.), og er basert på Rammeverk for samhandling. Relasjon til Digitaliseringsstrategiens relevante mål Overordnede arkitekturprinsippene for digitalisering av offentlig sektor https://www.digdir.no/digital-samhandling/prinsipp-1-ta-utgangspunkt-i-brukernes-behov/1055 EIF lagmodell EIF lagmodell relasjon til hovedkapabiliteter Nasjonal arkitektur hovedkapabiliter Nasjonal arkitektur metamodell Viser struktur og kontekst til rammeverksmodellen.