Evne til å akseptere, godkjenne eller gi tillatelse til at en handling kan foretas på vegne av seg selv eller andre, der det foreligger et representasjonsforhold.
Kapabiliteten gjør det mulig å innhente, administrere og dokumentere gyldige, frivillige og informerte samtykker fra personer, både for behandling og deling av deres opplysninger og for andre handlinger som berører dem. Den sikrer at samtykker kan gis, spores og enkelt trekkes tilbake.
Et samtykke er en aktiv, frivillig og informert viljeserklæring fra en person som gir en annen part tillatelse til å utføre en bestemt handling som berører dem eller deres data. Samtykke er i utgangspunktet ikke en formell form for representasjon, men det kan oppstå situasjoner der en representant må gi et samtykke på vegne av den de representerer.
Eksempler:
Det kan oppstå situasjoner der en representant må gi et samtykke på vegne av den de representerer.
Eksempel: En verge (representant) gir samtykke til en medisinsk behandling for et barn (den representerte).
I dette tilfellet ser vi hvordan konseptene virker sammen: Vergen utøver sin representasjonsrett til å avgi et samtykke på vegne av barnet. Men selve samtykket og representasjonen er fortsatt to distinkte juridiske handlinger.
Samtykke gjør det mulig å dele og bruke opplysninger på en kontrollert måte når brukeren selv gir tillatelse til en handling som berører dem eller deres data. For eksempel kan en person gi en tjenesteyter lov til å hente skattedata uten at tjenesteyteren handler på personens vegne.
Kapabiliteten styrker sammenhengende tjenester ved å gjøre det mulig å dokumentere og etterprøve at data brukes med riktig tillatelse. Den støtter også situasjoner der en representant, for eksempel en verge, gir samtykke på vegne av den representerte. For det felles økosystemet gir dette bedre tillit, sporbarhet og mer forutsigbar samhandling på tvers av virksomheter.