Evne til å, basert på registrerte hendelser og delte data, automatisk identifisere en brukers behov for offentlige tjenester og proaktivt tilby relevant informasjon, veiledning eller starte en tjenesteprosess på vegne av brukeren. Brukeren blir varslet om rettigheter, plikter eller muligheter de har, før de selv har etterspurt det. Dette kan innebære: Hendelsesdrevet arkitektur ("Event-driven"): Å ha teknisk evne til å "lytte" etter endringer i autoritative datakilder (f.eks. Folkeregisteret, Enhetsregisteret) som signaliserer at en viktig livshendelse har inntruffet (f.eks. fødsel, dødsfall, flytting, fylt 18 år, registrert arbeidsledighet). Regelverk og logikk for relevans: Å etablere og forvalte et sett med forretningsregler som kobler spesifikke hendelser til et sett av rettigheter, plikter og relevante tjenester. For eksempel: HVIS fødsel er registrert OG mor er bosatt i kommune X, SÅ informer om foreldrepenger, barnetrygd og søknad om barnehageplass. Personalisert og kanal-uavhengig varsling: Å kunne sende ut et personalisert, relevant og betimelig varsel til brukeren gjennom deres foretrukne, sikre digitale kanal Initiering av forhåndsutfylte tjenester: Å ikke bare informere, men også aktivt hjelpe brukeren i gang. For eksempel ved å sende en lenke til et ferdig utfylt søknadsskjema basert på informasjonen systemet allerede har. Begrunnelse for relevans Denne kapabiliteten representerer et paradigmeskifte i offentlig tjenesteyting. Sikrer at innbyggere får sine rettigheter: Mange kjenner ikke til alle støtteordninger eller tjenester de har krav på. Proaktivitet er det mest effektive verktøyet for å sikre at velferdsstatens goder når frem til de som trenger dem, og reduserer sosial ulikhet skapt av informasjonskløfter. Forenkler etterlevelse av plikter: Ved å varsle i forkant om frister og plikter (f.eks. fornyelse av en tillatelse, innsending av en rapport), blir det enklere for innbyggere og næringsliv å gjøre ting riktig. Dette reduserer antall forglemmelser, feil og unødvendig bruk av sanksjoner. Bygger dyp tillit og en følelse av partnerskap: En proaktiv forvaltning oppleves som en partner som hjelper og støtter, snarere enn en byråkratisk motpart man må kjempe mot. Dette er ekstremt verdifullt for å bygge og opprettholde tilliten til samfunnsinstitusjonene. Reduserer unødvendig kontakt og saksbehandling: Ved å svare på brukernes spørsmål før de stiller dem, og ved å veilede dem riktig fra start, kan man dramatisk redusere henvendelser til kontaktsentre og saksbehandlere. Ressursene kan dermed frigjøres til å håndtere mer komplekse og krevende saker. Uten proaktivitet forblir selv de beste digitale tjenestene passive verktøy som krever at brukeren selv har kunnskapen, initiativet og overskuddet til å finne frem. Proaktivitet snur dette på hodet og gjør forvaltningen til en reell, hjelpende hånd i innbyggernes liv.