Evne til å sikre at veiledninger for digital samhandling utarbeides, formidles og benyttes.

Begrunnelse (Hvorfor)

Kapabiliteten sikrer at virksomheter i økosystemet får veiledning på hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk bør forstås i digital samhandling, og hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk.

Hva det innebærer (Omfang)

• Juridisk (Middels vekt): Veiledning må forklare hvordan regelverk, føringer og krav kan anvendes i digital samhandling, uten å erstatte formelle rettskilder, regelverkstolkning eller myndighetsansvar.
• Organisatorisk (Høy vekt): Det må finnes rutiner for å utarbeide, kvalitetssikre, forvalte og formidle veiledning, med tydelig angivelse av veiledningens styrke (bør benyttes eller kan benyttes).
• Semantisk (Høy vekt): Beskrivelser av beste praksis, prinsipper, mønstre og referansearkitekturer må bruke omforente begreper og felles maler, slik at veiledningen forstås og anvendes likt på tvers av virksomheter.
• Teknisk (Lav vekt): Veiledning må være tilgjengelig i digitale kanaler, kataloger og kunnskapsbaser med versjonering og lenking, og tekniske veiledere og referansearkitekturer må kunne brukes direkte som grunnlag for løsningsvalg.

Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem

Når veiledningen er kvalitetssikret, lett tilgjengelig og brukes aktivt, reduseres lokale tolkninger og ulik praksis, og felles prinsipper og standarder tas raskere i bruk. For felles økosystem gir dette bedre etterlevelse og mer gjenbruk. For sluttbrukeren betyr det mer konsistente og sammenhengende digitale tjenester, fordi virksomhetene utvikler og forvalter løsninger etter samme kunnskapsgrunnlag.