Standardisering ()

Evne til å identifisere, vedta, forvalte og fremme bruk av omforente standarder og spesifikasjoner som sikrer interoperabilitet og gjenbruk på tvers av sektorer og landegrenser.

Begrunnelse (Hvorfor)

Kapabiliteten sikrer at virksomheter i økosystemet bygger tjenester, løsninger og informasjonsutveksling på omforente standarder og spesifikasjoner. Den reduserer lokale avvik, særtilpasninger og teknisk fragmentering, og gjør det mulig å oppnå interoperabilitet og gjenbruk på tvers av sektorer og landegrenser.

Hva det innebærer (Omfang)

  • Juridisk (Middels vekt): Nasjonale føringer, forskrifter og EU-harmoniserte standarder må gi forutsigbare rammer for hvilke standarder som skal eller bør brukes.
  • Organisatorisk (Svært høy vekt): Livssyklusforvaltning må sikre prosesser for å vurdere nye standarder, vedlikeholde eksisterende og fase ut foreldede standarder i takt med teknologisk utvikling.
  • Semantisk (Høy vekt): Harmonisering må sikre at nasjonale standarder er i samsvar med internasjonale standarder, slik at begreper, data og tjenester kan forstås på tvers.
  • Teknisk (Høy vekt): Standarder og spesifikasjoner må gjøre det mulig å bygge tekniske grensesnitt, formater og løsninger som fungerer sammen og kan gjenbrukes.

Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem

Standardisering gjør det enklere å utvikle tjenester og løsninger som passer sammen på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser. Veiledning gjør standardene tilgjengelige og forståelige, slik at de enklere kan implementeres i tjenester og løsninger.

Kapabiliteten styrker det felles økosystemet ved å legge til rette for etterlevelse, slik at fellesløsninger og virksomheter faktisk tar i bruk vedtatte forvaltningsstandarder i anskaffelser og utviklingsløp. For sluttbrukeren betyr dette mer stabile, forutsigbare og sammenhengende tjenester, der digitale løsninger følger samme samhandlingsmønstre og lettere kan kobles sammen.