Dekningsgradsvurdering ()

Identifiserer svakheter og dekningsgrad i dagens arkitektur, vurdert opp mot mål, effektmål, behov og ønsket situasjon.

Assessment brukes til å dokumentere hvor godt kapabiliteter og ressurser dekker et bestemt behov, et bestemt effektmål eller en ønsket fremtidig tilstand. Vurderingen gir grunnlag for å identifisere gap, prioritere tiltak og vurdere om økosystemet har nødvendige evner og byggeklosser for å nå ønskede effekter.

Vurderingsegenskaper kan være forskjellig utifra hva man skal måle opp mot, f.eks. ulike behov eller mål:

  • realiseringsgrad: [1-5]
  • begrunnelse:[...]
  • dato: [...]
  • vurdertAv: [...]
  • vurderingskontekst: [...]. f.eks. "Nasjonal vurdering", "prosjekt A",...

Hva som vurderes

En assessment kan brukes til å vurdere både kapabiliteter og ressurser.
For kapabiliteter vurderes hvor godt evnen er dekket i dagens situasjon sammenlignet med ønsket nivå. Dette kan for eksempel uttrykkes som:

  • målverdi
  • dagens verdi
  • gap mellom dagens verdi og målverdi
  • modenhet
  • begrunnelse for vurderingen

For ressurser vurderes hvor godt en konkret ressurs realiserer eller understøtter én eller flere kapabiliteter, behov eller effektmål. Dekningsgrad bør derfor vurderes i kontekst, ikke som én global score for ressursen.
Eksempel: Fellesløsningen Maskinporten kan ha ulik dekningsgrad avhengig av hvilken kapabilitet eller hvilket effektmål den vurderes mot:

  • Dekningsgrad for kapabilitet Tilgangsstyring: [1-5]
  • Dekningsgrad for kapabilitet Representasjon: [1-5]
  • Dekningsgrad for effektmål Sømløs system-til-system-samhandling: [1-5]

Dette gjør det mulig å vise at samme ressurs kan være godt egnet for ett behov, men ha lavere dekningsgrad for et annet.

Gap og modenhet

Gap beregnes som avstanden mellom dagens verdi og ønsket målverdi.

  • Rødt (Gap > 2): Kapabiliteter eller ressurser der avstanden mellom nåsituasjon og mål er kritisk stor. Her bør tiltak prioriteres.
  • Gult (Gap = 1): Kapabiliteter eller ressurser som er på vei mot ønsket nivå, men som krever vedlikehold, oppfølging eller mindre forbedringer.
  • Grønt (Gap = 0): Kapabiliteten eller ressursen har nådd ønsket målverdi.

Måling av kapabilitetsmodenhet hjelper med å synliggjøre gapet mellom nåsituasjon (as-is) og ønsket fremtidig situasjon (to-be). Dette gir grunnlag for å prioritere hvor innsatsen bør settes inn.

Modenheten til en kapabilitet vurderes blant annet basert på tilstanden til de underliggende ressursene som realiserer eller understøtter kapabiliteten.

Ressurser og måling

Ressurser kan vurderes med indikatorer som viser hvor godt de understøtter kapabiliteter og effektmål.
Aktuelle indikatorer kan være:

  • Dekningsgrad (1-5): I hvilken grad ressursen faktisk er tilgjengelig, moden og egnet til å støtte en bestemt kapabilitet, et behov eller et effektmål.
  • Funksjonell egnethet (Functional Fit): Hvor godt ressursen støtter behovet, prosessen eller tjenesten den skal bidra til.
  • Teknisk egnethet (Technical Fit): Hvor moderne, stabil, sikker og teknisk egnet ressursen er.
  • Livssyklusstatus: Om ressursen er i aktiv bruk, under innføring, under utfasing eller ved slutten av livsløpet.

Eksempler på livssyklusstatus:

  • 'Operativ'
  • 'Utfasing'
  • 'Avsluttet'

Assessment kan også brukes til å lage heatmaps som viser dekningsgrad, egnethet, modenhet og gap på tvers av kapabiliteter, ressurser, domener eller effektmål.

POTI-basert ressursvurdering metode

POTI kan brukes som analysemodell for å vurdere ressursenes rolle og tilstand.

POTI står for:

  • Prosess: Arbeidsflyter, rutiner og prosedyrer som ressursen understøtter eller påvirker.
  • Organisasjon: Roller, ansvar, kompetanse, styring, samhandling og kapasitet knyttet til ressursen.
  • Teknologi: Systemer, applikasjoner, infrastruktur, grensesnitt og tekniske løsninger som ressursen består av eller bygger på.
  • Informasjon: Data, metadata, informasjonsmodeller, datakvalitet, tilgjengelighet og informasjonsflyt som ressursen forvalter eller gjør mulig.

POTI brukes ikke som erstatning for ressurskategoriene i Nasjonal arkitektur. Ressurser kan fortsatt kategoriseres som for eksempel gjenbrukbare løsninger, standarder og veiledning, samhandlingsarenaer og organisering, eller økonomiske og juridiske rammer og virkemidler.

POTI brukes som et analyseperspektiv på tvers av disse kategoriene. En ressurs kan vurderes ut fra om den primært påvirker prosesser, organisering, teknologi eller informasjon. Mange ressurser vil berøre flere POTI-dimensjoner samtidig.

Hvorfor bruke POTI i vurderingen

POTI gjør det mulig å analysere om ressursene samlet sett er tilstrekkelige for å realisere en kapabilitet.
En kapabilitet kan for eksempel ha god teknologistøtte, men likevel lav samlet dekningsgrad dersom prosesser, organisering, kompetanse eller informasjonsgrunnlag mangler. På samme måte kan en ressurs være teknisk moden, men ha lav funksjonell egnethet dersom den ikke støtter arbeidsprosessene eller behovene godt nok.

POTI er særlig nyttig når man skal:

  • forstå nåsituasjon og ønsket fremtidig situasjon
  • identifisere styrker, svakheter og forbedringsområder
  • vurdere om organisasjonen er rigget for å gjennomføre strategien
  • prioritere tiltak for å lukke gap
  • analysere konsekvenser av digital transformasjon, omorganisering eller innføring av nye teknologiske løsninger

Eksempler på vurderingsspørsmål

For prosess kan vurderingen stille spørsmål som:

  • Hvilke arbeidsflyter, rutiner og prosedyrer understøttes av ressursen?
  • Er prosessene dokumenterte og etterlevd?
  • Bidrar ressursen til mer effektiv og sammenhengende oppgaveløsning?

For organisasjon kan vurderingen stille spørsmål som:

  • Er roller og ansvar tydelig definert?
  • Finnes nødvendig kompetanse og kapasitet?
  • Er organisasjonen rigget for å forvalte og bruke ressursen?

For teknologi kan vurderingen stille spørsmål som:

  • Hvilke verktøy, systemer eller tekniske løsninger er i bruk?
  • Er løsningene integrerte, brukervennlige, sikre og skalerbare?
  • Hvor godt støtter teknologien automatisering, samarbeid eller datadrevne beslutninger?
  • Finnes det teknisk gjeld eller avhengigheter som påvirker egnetheten?

For informasjon kan vurderingen stille spørsmål som:

  • Er informasjonen nøyaktig, tilgjengelig og forståelig?
  • Hvordan deles, gjenbrukes og analyseres data på tvers?
  • Er datakvaliteten tilstrekkelig?
  • Er datasett, begreper, informasjonsmodeller eller API-er registrert i relevante kataloger, for eksempel Felles datakatalog?
  • Er virksomheten i tilstrekkelig grad i orden i eget hus?

Sammenheng med mål, prinsipper og tiltak

En kapabilitet kan bidra til å realisere både mål, effektmål og prinsipper. Den viser hvordan en organisasjon, et domene eller det nasjonale økosystemet faktisk implementerer, oppfyller eller tolker hensikten bak et mål eller prinsipp i praksis.

Assessment gjør det mulig å vurdere om kapabilitetene og ressursene har tilstrekkelig dekningsgrad til å nå ønskede effekter. Dersom vurderingen avdekker gap, kan konkrete tiltak prioriteres for å styrke kapabiliteter, forbedre ressurser eller redusere avstanden mellom dagens situasjon og ønsket situasjon.

Se også

De konkrete resultatene av å bruke kapabilitetene kan vurderes i sammenheng med indikatorer og dybdemålinger fra Digitaliseringsstrategien.

Se evt. på dybdeindikatorene fra nullpunktsmåling:
https://www.digdir.no/rikets-digitale-tilstand/nullpunktmaling-digitaliseringsstrategien-fremtidens-digitale-norge/7416

Eksempler: