Evne til å etablere, anvende og forvalte finansielle virkemidler for å styre digitalisering i tråd med nasjonale mål. ### Begrunnelse (Hvorfor) Tradisjonelle finansieringsmodeller følger i stor grad den enkelte virksomhets budsjettrammer. Dette skaper store utfordringer for tverrgående digitale tiltak. Ofte må én enkelt virksomhet ta hele utviklingskostnaden, mens gevinstene hentes ut av andre aktører eller av samfunnet som helhet. Det skal sikre langsiktige og forutsigbare økonomiske rammer for felles digital infrastruktur og tverrgående digitale tjenester. ### Hva det innebærer (Omfang) - **Organisatorisk (Svært høy vekt):** Konkrete prosesser for søknad om statlig medfinansiering. Etablering av bindende avtaler om kostnadsdeling mellom samhandlende virksomheter. Utarbeidelse av forretningsmodeller og rutiner for tverrgående gevinstrealisering. ### Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem Kapabiliteten bidrar til sammenhengende tjenester ved å redusere de økonomiske barrierene som ofte bremser tverrgående digitaliseringstiltak. Når finansiering av utvikling, drift, forvaltning og videreutvikling er avklart, får virksomhetene bedre forutsetninger for å samarbeide langsiktig og forpliktende. Finansielle virkemidler gjør det mulig å prioritere tiltak som gir størst samlet nytte, selv om gevinsten ikke realiseres hos den virksomheten som bærer kostnaden. Dette er særlig viktig for felles digital infrastruktur og tjenester som går på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og livshendelser. Kapabiliteten styrker også det felles digitale økosystemet ved å legge til rette for gjenbruk, samfinansiering og mer helhetlig porteføljestyring. Den bidrar til at kritiske byggeklosser og fellesløsninger ikke svekkes av lokale budsjettprioriteringer, men forvaltes som nasjonale ressurser med langsiktig verdi. For sluttbrukeren betyr dette mer stabile, helhetlige og sammenhengende tjenester, der tjenestekvaliteten i mindre grad påvirkes av interne budsjettgrenser og økonomiske ansvarsforhold i forvaltningen.