Tjenesteforvaltning ()

Evne til å formalisere samarbeid gjennom tydelig definerte roller, ansvar og avtaler for å sikre forutsigbar og effektiv felles styring mellom samhandlende virksomheter.

Begrunnelse (Hvorfor)

Når tjenester settes sammen av bidrag fra flere ulike virksomheter, oppstår det nye og komplekse styringsutfordringer. Kapabiliteten handler om å designe og implementere styringsmodeller tilpasset tverrgående tjenestekjeder og digitale økosystemer. Den løser behovet for forutsigbar felles styring, tydelig ansvarsplassering og avklarte avtaler mellom samhandlende virksomheter.

Hva det innebærer (Omfang)

  • Juridisk (Høy vekt): Inngåelse av formelle avtaler mellom virksomhetene, inkludert samforståelsesmemorandum som sikrer rettslig forankring og gjensidig forpliktelse.
  • Organisatorisk (Svært høy vekt): Etablering av klare roller, ansvar og avtalefesting gjennom SLA og governance i tjenestekjeder. Tydelig plassering av ansvar for hele kjeden fra ende til ende, slik at hver virksomhet vet hva som forventes av dem i samarbeidet.
  • Semantisk (Ikke relevant): Kapabiliteten handler om eierskap, drift og livssyklus for tjenester, mens tjenestebeskrivelser ivaretas av Oversikt over tjenester.
  • Teknisk (Middels vekt): Operasjonalisering og oppfølging av tjenestenivåavtaler gjennom teknisk måling og felles monitorering av tjenestekjedene.

Bidrag til sammenhengende tjenester og felles økosystem

Kapabiliteten plasserer ansvaret for at den helhetlige tjenestekjeden fungerer fra ende til ende. Ved å avklare spilleregler, roller, ansvar og økonomi på forhånd, unngår man at digitale samhandlingstiltak stopper opp i interne prioriteringer. For sluttbrukeren betyr dette en mer stabil og forutsigbar leveranse der offentlig og privat sektor kan fremstå som én samordnet aktør.